Jeg måtte til slutt heve stemmen, fordi vi i fellesskap må ta ansvar for å bekjempe rasismen, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Rød Ungdom
Rasisme eksisterer fortsatt i beste velgående, skriver Kristian Mateo Norheim i dette innlegget. 
542Shares

Denne teksten ble første gang publisert på jeune.no og gjengis i Utrop etter avtale med Jeune.

Det har lenge vært stor enighet i samfunnet om at rasisme ikke skal tillates. Likevel har vi sett, både i Norge og verden, at rasisme fortsatt eksisterer i beste velgående. I 2020 var det nok for folk flest. Black Life Matters (BLM)-bevegelsen ble et viktig vendepunkt. Ikke bare var det en liten sak i nyhetene. Nei, fokuset på å få bukt med rasisme ble hovedsaken.

Dette burde være positivt. For meg var det i første omgang ikke det. Jeg trives best når vi lukker øynene og later som rasismen ikke eksisterer. Verst av alt er å snakke om rasisme som påvirker meg. Det er et nært og sårt tema som uansett hvordan du snur og vender på det fører til ubehag. Jeg delte lite eller ingenting på sosiale medier om BLM. Jeg hørte mange snakke om det på jobb og på fritiden. Selv valgte jeg å sitte stille og si ingenting. Det tok lang tid før jeg ga en eneste uttalelse om noe som helst som hadde med BLM å gjøre.

Ikke fordi jeg ikke støttet det, men fordi hver gang det ble snakket om, så fikk jeg en påminnelse om at jeg er annerledes. Jeg er en annerledes nordmann. En type nordmann ikke alle aksepterer.

Til slutt måtte jeg og åpne opp, uansett hvor ubehagelig jeg syntes det var. Jeg begynte å si hva jeg mente, delte mer på Facebook og til slutt ble jeg kontaktet av lokal media som ville lage en sak på mine opplevelser. Jeg måtte til slutt heve stemmen, fordi vi i fellesskap må ta ansvar for å bekjempe rasismen.

Valget 2021 var viktig. Både for å få ned forskjellene og bekjempe klimakrisen, men valget 2021 handlet også om hvilket samfunn vi ønsker i fremtiden. Skulle vi ha et tolerant samfunn, eller skulle konspirasjonsteorier, fremmedfrykt og rasisme få videre grobunn i Norge?

Jeg blir nærmest avhørt av nye mennesker om hvor jeg er fra

‍Det blir delt konspirasjoner om muslimer og det blir satt veldig fokus på at de er fra en annen kultur – en ikke-norsk kultur. Vern om den norske og kristne kulturen sies det. Det deles i «oss og dem». Kjente politikere sprer fremmedfrykt mot muslimer og flyktninger. Rasisme blir skjult bak religionskritikk. For meg er dette langt i fra en kristen verdi. Retorikk som splitter er ikke god integrering.

Jeg er en annerledes nordmann. En type nordmann ikke alle aksepterer.

Jeg er drittlei av all konspirasjon, hat og fremmedfrykt overfor muslimer og andre utlendinger. Ikke bare påvirker det dem, men det påvirker oss som er nordmenn med et annet utseende også. Jeg har lagt merke til at jeg av og til blir holdt øye med mens jeg er i butikker, i tilfelle jeg skal stjele. Jeg er den siste noen setter seg ved siden av på bussen. Jeg blir nærmest avhørt av nye mennesker om hvor jeg er fra. Svaret er at jeg er fra Karmøy. Det er ikke godt nok, for noen må vite hvor jeg egentlig er fra.

Skal vi ha et samfunn tuftet på kristne verdier, må vi ha et tolerant, aksepterende og åpent samfunn

‍Valget 2021 kunne bli et vendepunkt der vi snur oss bort fra rasisme, fremmedfrykt og konspirasjonsteorier til et samfunn hvor vi tolerer at noen er kristne, andre er muslimer og noen er ateister. Vi fikk muligheten til å snu oss og smile til et samfunn hvor vi stoler på hverandre, uavhengig av hudfarge, om du går med hijab eller hvor godt du snakker norsk. Vi fikk muligheten til å si hei til et samfunn hvor det å være homofil, religiøs eller begge deler er OK.

Skal vi ha et samfunn tuftet på kristne verdier må vi ha et tolerant, aksepterende og åpent samfunn. Vi må skape et samfunn hvor man ikke skal være redd for å snakke om religionen sin fordi man er redd for å bli kalt dum eller oppleve hets. Et samfunn hvor du ikke må føle deg annerledes fordi du er mørk i huden eller går med religiøse plagg.

Rasisme, fremmedfrykt og konspirasjonsteorier må bort. Armer må åpnes, toleranse må fremmes og folk må bli møtt med kjærlighet. Jeg krysser fingrene for at vi får oppleve dette med den nye regjeringen.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.