Brobyggende sosiale nettverk bidrar til å styrke demokratiet, skriver artikkelforfatteren. Her fra en workshop med flyktninger i den kanadiske byen Calgary.
Foto: Calgary Immigrant Education Society
De frivillige organisasjonene må være proaktive i sitt rekrutteringsarbeid, spesielt i møte med innvandrere, skriver Sylo Taraku i dette innlegget.

Den nye regjeringen vil at frivilligheten skal drive mer med integreringsarbeid. Det er positivt, spesielt hvis det betyr mer brobygging på tvers av kulturelle forskjeller. 

De viktige møteplassene

I Hurdalsplattformen signaliserer den nye rødgrønne regjeringen at de vil «styrke de frivillige organisasjonenes rolle i integreringsarbeidet.» Dette er svært gode nyheter. Min egen integrering i det norske samfunnet har gått via deltakelse i frivillige organisasjoner, som blant annet Røde Kors, så jeg er stor tilhenger av at sivilsamfunnsorganisasjoner skal være aktive aktører i integreringen. 

Skal vi lykkes med integrering, så må hele samfunnet bidra, ikke bare staten og byråkratiet. Nå er jeg spent å se hvordan denne satsingen skal settes ut i livet. Jeg håper ikke det innebærer mer byråkratisering av frivilligheten, der man må bruke mye tid på søknadsprosesser og rapportering. 

Suksesskriteriet for frivillige organisasjoner som blir engasjert i integreringsarbeid bør ikke være måltall som antall timer med opplæring eller antall innvandrere de har klart å skaffe jobb til. Kontakten og interaksjonen med innvandrere bør være et viktig suksesskriterium i seg selv. Det man kaller for «hverdagsintegrering», det vil si møteplasser i lokalsamfunnet utenom skole og arbeid. Møteplasser som skaper sosiale nettverk og tilhørighet. Integrering i frivillige organisasjoner er med andre ord minst like viktig som integrering av frivillige organisasjoner. Spesielt viktig er det å tilrettelegge for deltakelse på tvers av etnisk og religiøs bakgrunn. 

I Norge er vi flinke til å støtte religiøse menigheter og etnisk baserte foreninger. Det er bra, men vi trenger mer satsing på brobyggende aktiviteter. Hvis flere kristne går til kirken og flere muslimer går til moskeen, så vil sosial kapital gå opp. De vil møte andre mennesker og knytte bånd med dem (bonding). 

Men sosial kapital på tvers skjer når de samme menneskene deltar på felles arenaer. Når de sosialiserer seg på tvers av etnisk og religiøs bakgrunn (bridging).

Sterke bånd, høy tillit

Alt snakket om deltakelse i frivillige organisasjoner kan høres ut som festtaler, men viktigheten av det kan ikke understrekes sterkt nok. Det hjelper kanskje å lese forskningen fra den anerkjente amerikanske statsviteren Robert Putnam. Han viser tydelig sammenhengen mellom brobyggingen som skjer i lokale organisasjoner og tillit, velferd, godt styresett og demokrati i samfunnet i bredt. 

Harvard-professoren er blant de mest siterte statsviterne de siste tiårene. Det hele begynte med Putnams forsøk på å forstå hvordan det var så store forskjeller i hvordan Italia styres. I noen områder er det godt styresett som holder høye standarder. I andre områder var det dårlig styre med mye korrupsjon og ineffektivitet. På papiret skulle alt være ganske likt, men hvorfor er det likevel så store forskjeller, lurte han på. 

Etter å ha sjekket mange variabler, landet han på følgende forklaring: I de områdene som var bedre styrte, deltok borgere i større grad i det sivile samfunnet, alt fra idrett til korgrupper. I områdene der borgere hadde et nettverk i det sivile samfunnet, fungerte myndighetene bra, mens i områder uten slikt nettverk fungerte myndighetene dårlig. 

Fysisk kapital og humankapital er noe annet enn sosial kapital. Du kan være rik og du kan ha høy utdanning. Men den sosiale konteksten er minst like viktig for å gjøre folk mer produktive. Sosial kapital betyr sterkere bånd mellom mennesker og høyere tillit. Noe som gjør det lettere å samarbeide og lettere å lykkes.

Det mangfoldiges samfunnet krever ny tilrettelegging

Putnam fant også ut at den sosiale kapitalen hadde falt drastisk i USA siden 1960- og 1970-tallet. Hans bestselgerbok fra 2000, Bowling alone, er blitt en klassiker. I boken beskrev han mange paradokser, som at amerikanerne bowler mer, men oftere alene, heller enn sammen med andre. Medlemskap i organisasjoner uten særlig aktiv deltakelse øker i USA, mens de aktive organisasjonene er i nedgang. 

Brobyggende sosiale nettverk er ikke viktig bare på grunn av tilliten, men fungerer også som gode demokratiskoler.

Vi hører mer musikk, men i mindre grad sammen med andre. Videre skrev han at vi kjenner naboene mindre enn før, og i stadig mindre grad møtes og småprater med hverandre om politikk. Slik svekkes ikke bare tilliten, men også det man i statsvitenskapen kaller «det deliberative demokratiet», som innebærer at vanlige borgerne lufter sine synspunkter, argumenter og refleksjoner med hverandre.

I Norge har vi høy deltakelse i det sivile samfunnet og høy grad av tillit. Men økende mangfold kan svekke den lokale tilliten også her. Mangfold synes å ha liten betydning for generalisert tillit, men kan ha betydelig negativ effekt på tillit i lokalsamfunnet. Med mindre vi legger til rette for møteplasser på tvers av etnisk og religiøs bakgrunn. 

Brobygging styrker demokratiet

Brobyggende sosiale nettverk er ikke viktig bare på grunn av tilliten, men fungerer også som gode demokratiskoler. Det å få muligheten til å bli kjent med folk med en annen bakgrunn enn en selv kan bidra til å øke forståelse og toleranse. Behovet for dette øker i takt med at samfunnet vårt blir mer verdipluralistisk. 

Staten integrerer – sivilsamfunnet inkluderer

Rekruttering til frivillige organisasjoner skjer ofte gjennom venner og bekjente i lokalmiljøet, men innvandrere mangler ofte et slikt nettverk. Derfor kreves det at organisasjonene er mer proaktive i sitt rekrutteringsarbeid. Foreninger og frivillige organisasjoner bør derfor støttes og oppmuntres til å bli flinkere til å rekruttere medlemmer med minoritetsbakgrunn. Alt fra fagforeninger til frivillige som driver med friluftsliv. 

Det er lovende at den nye regjeringen anerkjenner sivilsamfunnsorganisasjoners rolle i integreringsarbeidet og ønsker å styrke den. Jeg håper dette betyr mer brobygging på tvers av etnisk og religiøs bakgrunn. Staten integrerer, men det er det sivilsamfunnet som inkluderer. Frivillige som driver inkluderingsarbeid gjør en uvurderlig jobb for solidariteten og tilliten i samfunnet vårt – kjernen i det Norge vi er så glade i.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.