Der den tolerante aksepterer den andres annerledeshet selv om det ikke likes, vil pluralisten se verdien annerledesheten har for den andre, skriver Ervin Kohn. Bildet viser deltakere på et matlagingsprosjekt for innvandrere i den amerikanske byen Boston.
Foto: Business Insider
Med en pluralistisk holdning erstattes frykten for det fremmede med nysgjerrighet, skriver Ervin Kohn i dette innlegget.
213Shares

Den danske nobelprisvinneren Niels Bohr skal ha sagt: «Det motsatte av en korrekt påstand er en falsk påstand, men det motsatte av en dyp sannhet kan godt være en annen dyp sannhet.»

Ikke lenge siden vi drepte minoriteter

Mange sier at Norge er blitt et flerkulturelt land. Noen ser på mangfold som en stor trussel. Det er liten tvil om at Norge har vært et monokulturelt land, et homogent samfunn. Mange opplever nok at Norge fortsatt er det. At mange har innvandret gjør ikke automatisk Norge til et mangfoldig land. 

Et samfunn kan håndtere minoritetsbefolkninger på ulikt vis. Man kan isolere dem fysisk (i gettoer). Man kan legge restriksjoner på bevegelsesfriheten deres, i både tid og rom. Man kan forsøke å assimilere dem, og på den måten viske ut deres egenart/særegenhet. Det var dette det norske samfunn forsøkte med fornorskningsstrategien overfor samene og kvenene. 

Man kan også gå mer drastisk til verks. Dersom man først klarer å dehumanisere «de fremmede», kan man både begrense deres formering gjennom sterilisering, slik Norge har gjort med Rom- og Romanibefolkningen. Man kan også ta livet av dem, slik vi gjorde i lovlige og organiserte former siden 1643 i fantejaktene. Den siste fantejakten var i Flå i Gauldal i 1907. Man skjøt og drepte dem. Under de årlige fantejaktene, som varte i over hundre år i organiserte former, skjøt og drepte man hundrevis av tatere/reisende.

Pluralisme i stedet for toleranse

Til leseren som tenker at 1600-tallet er lenge siden, kan jeg nevne en hendelse fra 1921. I Herredstinget i Sør-Odal fremmet bygdevekteren Ole Ihler et forslag om å skyte taterne. Ihler representerte Arbeiderpartiet og fikk støtte fra de andre AP-representantene. Det er noe usikkert om forslaget kom til votering. En kilde hevder imidlertid at forslaget om skuddpremie på tatere falt med 8 mot 23 stemmer.

Eidsvollsmennene i 1814 var preget av opplysningstiden og de humanistiske filosofer og ideen om det egalitære samfunn. Men ikke mer enn at man beskyttet det homogene Norge mot jøder, katolikker og annerledes tenkende kristne. 

Det var ikke før 1845 at vi fikk Dissenterloven. Den tillot etablering av andre kristne trossamfunn enn Den norske kirke. Frem til da var Den norske kirke det eneste trossamfunn som var tillatt i Norge. 

I dag er det annerledes. Vi ønsker å bli oppfattet som et tolerant samfunn. Vi ønsker å være et tolerant samfunn. Den nylig (2015) vedtatte lov om tidlig mannlig omskjæring er en bekreftelse på at vi er et tolerant samfunn. Samfunnet ikke bare tillater, men legger til rette for en praksis som store deler av samfunnet verken liker eller ser noen verdi i. Men er et tolerant samfunn egentlig det beste samfunnet? Hva om vi heller bestreber oss på å bygge et pluralistisk samfunn? Hva vil det kreve av oss?

Toleranse
Å tolerere betyr å tåle noe, å holde ut. Vi benytter begrepet i ulike sammenhenger. I medisinen snakker vi om i hvilken grad en pasient tåler en behandling, med legemidler eller giftstoffer. I teknisk-vitenskapelig sammenheng snakker man om hvor store avvik fra en norm man kan tåle før for eksempel en motor slutter å funksjonere. I samfunnsmessig sammenheng betyr toleranse evnen og viljen til å tåle andres annerledeshet. Andres holdninger, handlinger, meninger, særegenheter og praksiser som man selv ikke aksepterer.

Pluralisme krever at man forlater etnosentrisiteten, at man ikke vurderer alt opp mot egne referanserammer. 

Toleranse er bra når vi tenker på alternativet. Det er nemlig intoleranse. Men vi kommer ikke bort fra at selv om vi tåler annerledesheten så liker vi den ikke. 

Vi har fra tid til annen debatter om hvor mye annerledeshet vårt samfunn skal tåle. Vi husker debatten om vi skal tilrettelegge for muslimske jenters ønske om svømmeundervisning i rene jenteklasser. I mange sammenhenger kan vi se at storsamfunnet legger til grunn dagens syn på sømmelighet i det norske storsamfunn som den standard man skal måle alle andres syn på sømmelighet etter. Jeg husker godt den tiden da bedrifter i Norge argumenterte mot å ansette kvinner med begrunnelsen at man kun hadde toalett eller dusj-fasiliteter for menn. Det viste seg at det også bare var snakk om tilrettelegging. Små investeringer for å dra stor nytte.

Pluralisme
Sentralt i pluralistisk filosofi er idéen om likeverd. Idéen om at ulike verdisystemer kan ha samme verdi. Eller i hvert fall at ulike verdisystemer alle har verdi. Pluralisme er litt mer krevende enn toleranse.

Pluralisme krever at man går ut av egen komfortsone. Pluralisme krever at man forlater etnosentrisiteten, at man ikke vurderer alt opp mot egne referanserammer. Det er mer krevende fordi du må bestrebe deg på å se gjennom andres briller, ikke bare dine egne. Der den tolerante aksepterer den andres annerledeshet selv om det ikke likes, vil pluralisten se verdien annerledesheten har for den andre. 

Pluralisme er mer krevende fordi du må lære å forstå den andre, og lære å kjenne den andres verdisystem, for å kunne gjøre det. Ved å strebe i retning pluralisme vil vi også kunne få gode dialoger. Ved å være tolerant kan vi få til debatt. Dialogen krever av oss en åpenhet til å lære. Målet med å engasjere seg i en debatt er å vinne. Målet med dialog er å bli klokere. Målet med dialog er å bli klokere når du går ut av dialogen enn da du gikk inn i den. Dette krever at man lytter mer. 

Pluralismen er mer produktiv fordi den gjør det mulig å forstå og se verdien i  den andres verdisystem, og ikke bare tolerere den. Den gjør det mulig for oss å bli klokere og bli beriket. Den gjør integrering lettere. 

Med et samfunnsperspektiv kan man si at med en pluralistisk holdning har man erstattet frykten for det fremmede, det som er annerledes, med nysgjerrighet. Nysgjerrigheten gjør det lettere å stille spørsmål. Spørsmål er et kraftig virkemiddel. Spørsmål er en forutsetning for enhver samtale. Uten spørsmål blir det ingen samtale. Heller ingen dialog. Spørsmål gjør en klokere. Å utveksle tanker og idéer med mennesker som er forskjellige fra en selv beriker, gir flere nye idéer, mer kreativitet, mer produktivitet og mer lønnsomhet. Og jo mer forskjellig, desto bedre.

Dersom jeg gir deg et eple, og du gir meg et eple, har vi fortsatt ett eple hver. Dersom jeg gir deg en tanke og du gir meg en tanke, har vi straks to tanker hver.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.