Hvis det er tvil om foreldrenes identitet, formoder norske myndigheter at det også er tvil om barnas identitet. Barn som er født i Norge.
Foto: New America
Når utlendingsmyndighetene mener det er tvil om menneskers identitet, tror de også dette er tilfellet for disse menneskenes barn. Det er det ofte ikke, skriver Tuva Gulbrandsen og Rana Alihosseinzadeh i dette innlegget.
185Shares


TUVA GULBRANDSEN OG RANA ALIHOSSEINZADEH

Det finnes barn i Norge som lever et skyggeliv. De lå på samme fødeavdeling som dine egne barn. De går i samme skoleklasse som barna dine. Kanskje du har kjørt dem hjem etter fotballtrening, og servert dem kake under bursdagsfeiringer. Dette er barn du kjenner. Barn du vet hvem er. Norske myndigheter vet også hvem de er. 

Med livet på vent

Likevel har utlendingsmyndighetene utviklet en praksis hvor disse barna får status som mennesker hvis identitet ikke kan fastslås med sikkerhet, selv om de er født og oppvokst i Norge. At en slik identitetstvil «smitter over» på barna kalles i jussen avledet identitetstvil. Begrepet brukes av utlendingsmyndighetene for å presisere at hvis de mener det er tvil om identiteten til foreldrene, går de også ut ifra at det er tvil om identiteten til barna. 

Jussbuss mener denne praksisen er svært uheldig idet det i realiteten ikke foretas en selvstendig vurdering av barnets identitet. Dette selv om vi kjenner til identitetsmarkørene til barnet. Det hefter ikke tvil ved identiteten til barn som er født i Norge. Barna er født på norske sykehus og er registrert i folkeregisteret. Vi vet med sikkerhet hva som er barnets fulle navn, fødselsdato og hvem som er barnets foreldre.

De praktiske konsekvensene av avledet identitetstvil er at utlendingsmyndighetene kan begrense hvilke rettigheter disse barna får. Utlendingsmyndighetene kan nekte dem reisebevis, som innebærer at de ikke får reist til utlandet. Dersom det arrangeres klassetur med for eksempel hvite busser, må disse barna sitte hjemme. 

I tillegg kan oppholdstillatelsen deres begrenses, som innebærer at den må fornyes hvert år, og at den ikke kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse i Norge. Både foreldre og barns psykiske helse blir sterkt påvirket dersom de frykter å ikke få en fornyet oppholdstillatelse. I rapporten Med livet på vent vises det til at det skapes stor utrygghet så lenge barna må leve med disse begrensningene.

Norskfødte barn må få fullverdig liv i Norge

Selv om disse barna er vokst opp i Norge på lik linje med dine barn, blir de konstant minnet på at de ikke har de samme rettighetene og mulighetene. Dette utgjør en stor belastning for barna det gjelder. Det er vanskelig å forstå hvorfor de ikke får lov til å delta i samfunnet på lik linje med andre norske barn. Barna har selv ikke mulighet for å avklare sin egen identitet – de er tross alt barn. Dette er ekstremt integreringshemmende.

I 2012 bestemte lovgiver seg for å endre regelverket slik at tvil ved foreldrenes identitet ikke skulle smitte over på barn i statsborgerskapssaker. Loven sier at dersom den som søker om statsborgerskap er født i riket og har fått sin identitet registrert i folkeregisteret, skal identiteten anses som klarlagt. Dette ifølge Statsborgerforskriften § 1-3 første ledd. Lovgiver har altså anerkjent problemet i saker om statsborgerskap. Det finnes ingen gode grunner til at lovverket ikke tillater praktisering av avledet identitetstvil i statsborgerskapssaker, men samtidig legger til rette for det ellers i utlendingsretten. 

Stortingspolitikerne må derfor få opp øynene og ta et oppgjør med denne praksisen, slik at norskfødte barn får et fullverdig liv i Norge.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.