Den østkurdiske morsmålsaktivisten Zara Mohammadi er fengslet av iranske myndigheter – for å undervise i språk
Foto: Bilde brukt med tillatelse fra kurdpa.net
Norske kurdere er fortvilet over at iranske myndigheter fengsler kurdiske morsmålsundervisere, skriver Sannar Araszadeh i dette innlegget. 
216Shares

Den sosiokulturelle foreningen Nowzhin meddelte den 5. januar 2022, på Instagram-kontoen sin, at etter mange forsøk på å oppheve lagmannsrettens femårige fengselsdom tildelt foreningens leder, Zara Mohammedi (29), er dommen nå nok en gang opprettholdt av høyesterettssjef i Sanandaj-provinsen. 

Dømt uten bevis

Mohammadi ble først arrestert og sonet i 193 dager, men senere løslatt mot kausjon på 700 millioner toman (cirka 1,5 millioner norske kroner) i påvente av hennes rettslige prosess. Ifølge Mohammadi hadde hun vært fengslet i full isolasjon i fire dager og gått i sultestreik, og på grunn av alvorlig jernmangel, mistet hun bevisstheten fullstendig og hennes sultestreik førte henne mot grensen til koma.

Mohammadi ble i utgangspunktet dømt av revolusjonsdomstolen i Sanandaj til 10 års fengsel. Det var dommer Saeedi som sto bak denne dommen fra juli 2020, men den ble etter hvert, ifølge kurdiske TV Rudaw, i gren 4 av Sanandaj lagmannsrett, endret til fem års fengsel. Dommen lød på «ødeleggelse og forstyrrelse av den nasjonale sikkerhet ved å stifte organisasjoner og grupper». Men Mohammadi sier at hun har ikke gjort noe annet enn å undervise det kurdiske språket til barna og organisere aktiviteter innenfor Nowzhin-foreningen. Mohammadis advokat, Jvamer Abdollahi, sier det ikke finnes bevis eller dokumenter som kan gi dekning for dommen. 

Fengslet for å ha undervist i kurdisk

Mohammadis advokater hadde anket dommen for å be om en ny rettssak der de ville gjøre bruk av artikkel 477 i straffeloven. Denne artikkelen åpner for at en sak kan tas med videre til høyesterett dersom leder for rettsvesenet opplever den opprinnelige dommen som feilaktig. Men ifølge en rapport publisert av Nowzhin-foreningen ble anken avvist av generaldirektøren for Sanandaj-domstolen.

Ifølge lokale nyheter og videoer publisert på sosiale medier har Mohammadi vunnet stor støtte fra folk i byen. Før hennes første dag i fengsel holdt hun en tale blant folk foran fengselsområdet: 

«Når jeg snakker med folk i andre land og når jeg snakker om de grunnleggende rettigheter, blant annet undervisning på morsmål og generelt om den kurdiske saken, blir de overrasket når de hører at den kurdiske nasjonen, på 40 millioner innbyggere, ikke har fått retten til å lese og skrive på sitt eget morsmål. Og nå må jeg i fengsel bare fordi de tror at kurdere kan glemme denne saken», sa hun foran frammøtte tilhørere, og fortsatte: 

«Skam til den fienden som bygger håpet sitt ved å fengsle kurdiske aktivister. Jeg gir aldri opp og jeg forlater heller ikke hjemlandet. Jeg fortsetter kampen min i fengsel. Tanken og viljen for frihet blir sterkere og bredere i fengsel» 

Kurdisk som morsmål oppleves truende i Iran

Dommen har gitt store reaksjoner både i Øst-Kurdistan og blant kurdere i Europa, spesielt blant kurdere bosatt i Norge. Saken har vekket spesielt stor oppsikt og reaksjoner blant kurdere i Norge fordi den handler om morsmålsopplæring. I Norge har elever med annet morsmål enn norsk mulighet for å utvikle flerspråklig kompetanse. Det er ingen kontrast mellom å kunne sitt morsmål og å kunne godt norsk. Forskning har vist at det å kunne sitt morsmål gir store fordeler når man vil lære et nytt språk. I 1987-versjonen av den norske Mønsterplanen for grunnskolen (M87) står følgende angående morsmålsundervisning:
«Utvikling av morsmålet danner også grunnlaget for utviklingen av norsk som andrespråk, og dermed for funksjonell tospråklighet. Dette er en forutsetning for aktiv deltakelse både i majoritetssamfunnet og i minoritetsgruppen.»

Kurdere i Norge har vært involvert i Mohammadis sak, og ført mye debatt i sosiale medier om dette. Det er arrangert aksjoner og dommen i Iran fordømmes på det sterkeste. De har vist sin støtte og solidaritet med Mohammadi. De har byttet Facebook- og Instagram-profilene sine med bilde fra Mohammadi, og nederst på bildet ses et sitat fra den kjente kurdiske skribenten Musa Anter, drept av det Tyrkiske regimet i 1992: «Hvis morsmålet mitt forstyrrer grunnlaget for din stat, er det sannsynligvis fordi du har etablert din stat på min jord.»

Norske myndigheter må være tydelige overfor Iran

Det bor mange tusen kurdere i Norge og de har klart mulighet for å utvikle sitt morsmål i Norge – uten å bli undertrykket, trakassert eller fengslet. Kurdere i Iran utgjør cirka 16% av den iranske befolkningen, men de har levd uten noen rettigheter både under Shah-regimet og presteskap-regimet. De har aldri fått mulighet for å lese og skrive sitt morsmål, verken på skolen eller i barnehager. 

«Hvis morsmålet mitt forstyrrer grunnlaget for din stat, er det sannsynligvis fordi du har etablert din stat på min jord.»

Det samme gjelder også arabere, tyrkere, turkmenere og baluchere, som til sammen utgjør rundt 60 prosent av den iranske befolkningen. Disse har ikke vært representert i makteliten, de er fratatt menneskelige rettigheter og drevet ut i samfunnets randsone. 

Farsi (persik) er det dominerende og offisielle språket i Iran. Iranske myndigheter sier at de andre språkene ikke har nok kapasitet og evne til å leses eller skrives på skoler. Dette står i stor kontrast til det faktum at språkene til de nevnte grupper blir både lest og undervist på skoler i Irans naboland, blant annet Azerbaijan, Turkmenistan, Irak og Sør-Kurdistan. 

Kurdere bosatt i Norge og andre europeiske land har store forventninger når det gjelder norske myndigheter og deres forhandlinger med det iranske regimet. Nå er både Norge og Europa mest opptatt av det iranske atomprogrammet. Jeg vil her minne norske myndigheter om at de ikke må glemme situasjonen med menneskerettigheter i Iran heller, herunder hundrevis av aktivister som Mohammadi, som enten er blitt henrettet eller langvarig fengslet i Iran.  

Dømt for å undervise barn i språk

Norske myndigheter bør merke seg den endeløse uretten, både  i andre saker og i denne: 

Mohammadi er 29 år, født i den østkurdiske landsbyen Sarvaleh nær byen Dehgolan, og hun er både høyt utdannet og en godt likt ressurs. Hun har en mastergrad i politisk geografi fra Birjand-universitet og hun har undervist kurdisk språk i flere år og i flere byer. Og hun bidro til grunnleggingen av Nowzhin-foreningen. 

Foreningen har startet sitt virke innenfor iransk lov og har fått offisiell lisens fra iranske myndigheter. Foreningen har hatt stor betydning for morsmålsundervisning i Øst-Kurdistan i byene Sanandaj, Kamyaran, Dehgolan, Saqez og Baneh.

Kurdiske barn har fått gratis tilbud av Nowzhin om å lære det kurdiske alfabetet og morsmålet sitt. I år holdt foreningen en fest i byen Baneh, på den internasjonale dagen for morsmål. I tillegg har medlemmene i foreningen plantet frø på treets dag i Øst-Kurdistan.

Mohammadi var også en aktiv deltaker i en frivillig kampanje som ble dannet av sivile for å hjelpe etter jordskjelvene i 2017 og 2018, og gjennom denne fikk jordskjelvofrene mat, vann, telt og klær, og andre nødvendigheter.

Som reaksjon på beskyldningene mot Mohammadi uttalte Nowzhin-foreningen «Zara Mohammadi er blitt presset til å tilstå under tvang, hun har ikke tilknytning til noen politisk bevegelse, og hennes eneste forbrytelse er å lære kurdisk morsmål til barn.»

Kurdere skriver blant annet følgende på sosiale medier: «Dommen til Zara er uakseptabel og urettferdig, Vårt morsmål er vår identitet. Å lære kurdisk språk er ikke kriminalitet, og dommen må oppheves».

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.