Vi må øke humanitær bistand og ta imot flest mulig flyktninger fremfor å sende militært materiell, skriver artikkelforfatteren.
Foto: IOM
Det som skjer i Ukraina, minner mye om det som skjedde for ti år siden i Syria. Vi må unngå å gjenta historien, skriver Qasim Ali i dette innlegget.
Qasim Ali

Syria krigen lokket til seg islamister fra Europa, og krigen i Ukraina kommer til å lokke til seg mange høyreekstreme krigere fra Europa. Med Syria ferskt i minne så er spørsmålet: Hvor ansvarlig er det egentlig å sende våpen og tillate fremmedkrigere å krige i Ukraina?

Ukraina har liten sjanse – med eller uten våpen fra Norge

Ekspert på folkerett, Cecilie Hellestveit, uttalte i NRKs Debatten at ved å levere våpen til Ukraina bryter vi vår nøytralitet i konflikten og gjør oss til medkrigere. Noe som gir Russland mulighet til å gjennomføre militære operasjoner mot Norge uten at dette vil være brudd på internasjonal lov og uten at det iverksetter NATO-traktatens artikkel 5 som sikrer beskyttelse fra alle NATO-land når ett blir angrepet. Ikke lurt, når Russland er vårt naboland i nord.

Å sende våpen er også å kaste bensin på bålet. Ved å sende våpen vil vi holde liv i en konflikt som i grunnen allerede er avgjort. Russland er en militær overmakt og våpenleveranser kommer ikke til å endre på dette. Ukraina sine militære styrker kommer utvilsomt til å falle. Det er nesten umulig å holde tilbake en slik overmakt på en konvensjonell militær måte. De har geografien mot seg. Ukraina er flatt, så ethvert type opprør vil være lignende det man hadde mot amerikanerne i Irak. Der hadde de lite geografi å gjemme seg bak, det være seg fjell, daler eller jungler – og det samme er tilfellet i Ukraina. Da trekkes konfliktene inn i byene, og der er det større sjanse for at mange sivile rammes. 

Et nytt Syria? Et nytt Irak?

Vi har sett en økende radikalisering av både etniske russere og etniske ukrainere. De har formet væpnede militser som har kjempet i borgerkrigen siden 2014. På den ene siden har vi blant annet den etnisk ukrainske høyreekstreme Azov-brigaden og Right Sector, med mange tusen mann hver, og særdeles skitne rulleblad; på den andre har vi militser bestående av væpnede russiske separatister.

Det ukrainerne mest sannsynlig vil ende opp med å gjøre ved en russisk okkupasjon vil være en terrorstrategi; bomber, improviserte bomber (IED), angrep på den russiske minoriteten og andre russiske «symboler» (russisk-ortodokse kirker, russiske firmaer etc). Kanskje vil ukrainerne dele ut våpen i befolkningen for å drive et opprør, men da vil du få ulike militser basert på etnisitet, religion etc som kjemper mot hverandre. Akkurat som i Irak. Er dette en situasjon vi ønsker? Ønsker vi et nytt Irak, et nytt Syria, eller et nytt Jugoslavia?

Dette kan fort bli et typisk New War scenario, slik vi blant annet har sett i Jugoslavia, Irak, Libya, Syria; med etniske militser, angrep på sivile, etnisk rensing og mer til. Det menneskelige landskapet i Ukraina ligger allerede til rette for et slikt scenario, der i underkant av 70 % av befolkningen er etniske ukrainere og underkant av 30 % er etniske russere, med ulike etniske minoriteter fordelt i strategisk viktige områder.

Som i Syria

Allerede ser vi fremmedkrigere fra en rekke land, med blant annet egne georgiske og serbiske militser alliert på hver sin side. En rekke norske høyreekstreme har dratt for å kjempe ved sine ukrainske «brødres» side i de siste 10 årene, og nå melder den ukrainske ambassaden i Norge om flere som ønsker å melde seg inn. I andre europeiske land er det enda større mobilisering av folk som vil til Ukraina for å kjempe.

Å sende våpen er også å kaste bensin på bålet

De som vil reise som fremmedkrigere er nødvendigvis ikke ideologisk tilknyttet noen høyreekstreme grupper pr i dag, men slikt endrer seg raskt i krig. Med tiden vil alternativene bli mindre og man blir nødt til å bli del av den sterkeste brigaden. Slik europeiske muslimske fremmedkrigere gjorde  i Syria – der de havnet hos den såkalte islamske staten Irak og levanten (ISIL). Disse militsene mottar våpen og støtte fra Vestlige land på den ene siden og fra Russland på den andre.

For enkelte lønner krigen seg

Ukraina er et av verdens mest korrupte land og blir sett som det mest korrupte i Europa (ifølge en undersøkelse utført av Ernst & Young i 2017), og landet er også hjem til noen av Europas mektigste mafiaklaner. Organiserte kriminelle vet å tjene på krig, og når lov og orden bryter sammen, gjør de fort industri av menneskesmugling, kidnapping, prostitusjon og våpensalg. Som vi så i Syria, kan våpen og penger fort komme på avveie. Kriminelle nettverk opererer ofte i dobbeltroller som militser, og tjener grovt på krigføring. Dette gjør en krigssituasjon desto vanskeligere å løse, for insentivene for krigføring kan fort bli større enn ønsket om fred.

Ta imot flyktninger

Om politikere som tar så alvorlige beslutninger som å si ja til krig selv var blitt tvunget til å gå i bresjen i de krigene de støtter, hadde vi ikke hatt denne situasjonen.

Og krigen vi ser i dag kan fort bli like brutal som borgerkrigen i Jugoslavia. Ukraina har en mørk historie når det gjelder nasjonalisme og etnisk rensing. Nasjonalistiske ukrainere sto bak massakrer på mellom 50 000 og 100 000 etniske polakker mellom 1943 og 1945; Ukraina var scene for en rekke pogromer av jøder, og ukrainske nasjonalister var medskyldige i at om lag 900 000 jøder ble drept under holocaust. Nasjonalismens røtter gror dypt i Ukraina, og terskelen for etnisk vold er lav.

Derfor bør ikke Norge sende våpen eller tillate fremmedkrigere å delta, men heller øke humanitær bistand og ta imot flest mulig flyktninger. Det er slik vi kan hjelpe ukrainere flest.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.