Familiemedlemmet i Norge må ha høy nok inntekt til å kunne forsørge familiemedlemmet de vil forenes med. Det gjør at enkelte ikke har råd til å være sammen med egen familie. Især kvinner rammes, skriver artikkelforfatteren.
Foto: International Rescue Committee
Inntektskravet bidrar til at mange, særlig kvinner, ikke får mulighet til å utøve et familieliv i Norge, skriver Anahita C. J. Vetlesen i dette innlegget. 
417Shares
Latest posts by Anahita C. J. Vetlesen (see all)

Utrop bringer i samarbeid med Jussbuss en ny tekst hver måned, der jusstudenter vil bidra med rettighetsopplysning og meningsartikler om aktuelle temaer innen utlendingsrett.

Vi lever i et samfunn hvor det er store forskjeller mellom folk. Dette gjelder også på utlendingsfeltet, blant annet i saker om familieinnvandring. Utgangspunktet er at reglene er like for menn og kvinner. Realiteten er at praksisen av reglene gir skjeve utslag for kvinner.

Skal forsørges av familiemedlem i Norge

I søknader om familieinnvandring må referansepersonen dokumentere at vedkommende er i stand til å forsørge sitt familiemedlem som søker om opphold her (Utlendingsloven § 58, Krav til underhold og bolig). Referansepersonen er det familiemedlemmet søkeren ønsker å bli gjenforent med. Familiemedlemmet i Norge må blant annet ha nok inntekt. 

Det stilles krav til både tidligere og fremtidig inntekt, som innebærer at referansepersonen må ha tilstrekkelig inntekt ett år tilbake i tid, og kan sannsynliggjøre nok inntekt frem i tid (Utlendingsforskriften § 10-8 og § 10-9 (Krav til framtidig og tidligere inntekt). Hensikten med inntektskravet er at den som søker om familieinnvandring faktisk blir forsørget av familiemedlemmet sitt i Norge (Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) side 65). Søkeren skal med andre ord ikke bli en byrde for staten. 

Midlertidige stillinger skaper usikkerhet

Selv om inntektskravet ikke skiller mellom kjønn, er realiteten at kravet slår seg skjevt ut for kvinner. I Norge er det langt flere kvinner enn menn i midlertidige ansettelser. Kvinner har også lavere gjennomsnittslønn enn menn. Det samme gjelder blant innvandrere.   

I en undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) fremgår det at innvandrere oftere blir ansatt i midlertidige stillinger. Innvandrerkvinner utgjør den største andelen av denne gruppen. SSBs analyse peker på faktorer som utdanning, erfaring, norskkunnskaper og arbeidssektor som ulike årsaker til at innvandrere oftere blir ansatt i midlertidige stillinger.

I Utlendingsdirektoratets (UDI) retningslinjer påpekes det at midlertidige stillinger, som for eksempel tilkallingsvakter og kortere vikariater, kan skape usikkerhet rundt om referansepersonen vil oppfylle inntektskravet  (RUDI-2010-118 punkt 4.3.1).

Kvinner må også kunne gjenforenes med sin familie

Dette kan bidra til at UDI vurderer at referansepersonen ikke er i stand til å forsørge familiemedlemmet som søker om opphold i Norge. Ettersom kvinner er mer utsatt i arbeidsmarkedet, både fordi de utgjør en større andel av midlertidige ansettelser og gjennomsnittlig har lavere inntekt, kan regelverket oppleves særlig urettferdig for dem.

Dette betyr at inntektskravet, slik det er i dag, får den virkningen at mange ikke har mulighet til å søke, eller får avslag på familieinnvandringssøknaden dersom UDI mener at inntekten ikke er sannsynliggjort. Inntektskravet bidrar derfor til at mange, og da særlig kvinner, ikke får mulighet til å utøve et familieliv i Norge. Vi må ha en familieinnvandringspolitikk og praksis som ikke vanskeliggjør at kvinner kan gjenforenes med sin familie.   

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.