Mahsa Amini (22) bar ikke hijaben sin slik man skal i Iran. Det kostet henne livet, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Maha's family
En 22-åring i Iran blir slått ihjel av politiet for ikke å ha riktig hijab. Hvor er norske myndigheters engasjement? spør Masoud Ebrahimnejad i dette innlegget. 
466Shares

«Først kom de for å ta kommunistene, men jeg protesterte ikke,
for jeg var ikke kommunist.
Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene, men jeg protesterte ikke,
for jeg var ikke fagforeningsmedlem.
Så kom de for å ta jødene og sigøynerne, men jeg protesterte ikke,
for jeg var ikke jøde eller sigøyner.
Så kom de for å ta de homofile, men jeg protesterte ikke,
for jeg var ikke homofil.
Da de kom for å ta meg,
var det ingen igjen som kunne protestere.»

(Martin Niemuller, tysk prest og antinazist som satt i konsentrasjonsleir i Tyskland fra 1937 -1945)

Mahsa Amini (22) kom til Teheran for to uker siden. Sammen med familien fra hjembyen vest i Iran var de kommet for å besøke sine slektninger i den iranske hovedstaden. 

Oppfattet som kriminell

Det islamske regimets ordenspoliti pågrep henne på gata onsdag den 14. september, på grunn av at noe av håret hennes var synlig samt at fargen på klærne hennes ikke var i tråd med sharialovens kleskode og reglene regimet har pålagt kvinner i Iran å følge. Hun  mistet bevisstheten under arrestasjonen og ble erklært død på sykehuset fredag den 15. september. 

Mahsa ble altså sett på som kriminell, og hennes forbrytelse var å la noen hårstrå vises fra under hodeplagget hun bar. Hun bar hijab, men ikke av det slaget som er godkjent av det islamske ordenspolitiet som håndhever sharialoven. I Iran og mange andre islamske land regnes for øvrig også homofile som kriminelle mennesker – slik tilfellet også var i Norge for mange år siden. 

På oppdrag fra Allah

De som pågrep Mahsa og førte henne til arresten på grunn av hennes klær, anser seg selv som Allahs representanter på jorda. Den lille jenta var så redd og skremt av ekstremistene, skrek og hylte av redsel og ropte: «Slipp meg! Jeg vil hjem! Slipp meg! Jeg har ikke gjort noe!» 

Men politiet i dette regimet ser det som sin oppgave å spre det de oppfatter som Allahs ord til hele jorda. Da blir det for mye med et menneske som viser et lite hårstrå. For dem er det utilgivelig, og jenta fortjener en lærepenge. Den skal gå både til henne, til familien hennes, og til hele befolkningen i regimet – for å skremme dem fra å overskride sharialoven. Kvinner skal vite at å bryte med disse reglene, angivelig levert direkte fra Allah, er den verste forbrytelse man kan begå. 

Jenta blir gang på gang slått mot hodet med knyttede never, og deretter sparket. En kvinnelig betjent som var med på arrestasjonen undersøker jentas kropp og rapporterer til sine overordnede, som fortsatt sparker på den lille kroppen på bakken, at hun nå har mistet bevisstheten og at det renner blod fra ørene hennes. Allahs oppdrag er nå utført. 

Vold uten grenser

Kommandanten slutter å slå, og går, ifølge en annen betjent, Hassan Shirazi, som har avslørt dette i lokale sosiale medier i Iran, tilbake til kontoret sitt for å gjøre seg klar til sin egen pilegrimsreise.   

Pilegrimsreisen han skal ut på går til den hellige byen Karbala i Irak, med den hensikt å demonstrere at han er et godt menneske som i sin tid på jorda følger Allahs ord, og som slik fortjener å komme til paradiset.   

Mahsas tilfelle burde være en vekker for politikere over hele verden

Mahsa, som hadde hele livet foran seg og var full av livsglede, ble i stedet gravlagt i hjembyen. Og dette er ikke en enkeltstående hendelse som kun kan skje under et brutalt islamsk regime i et land langt fra Europa. Slike tragiske hendelser ser vi overalt hvor ekstremister enten sitter i statlig makt eller danner seg et samfunn og en gruppe, og på den måten kontrollerer andres liv. De skjer overalt hvor det foregår negativ sosial kontroll. 

Slik blir iranske Mahsa å anse som et symbol for kvinner som ikke får lov å bestemme over sine liv. Kvinner som blir undertrykt, torturert, seksuelt misbrukt – i Afghanistan, Pakistan, Somalia, Iran, Irak, Saudi Arabia, Tunisia og mange andre muslimske og ikke-muslimske land, uten at de blir nevnt i nyheter eller at noen vil granske deres drapssaker. Mahsa blir et symbol på at brutale islamske ekstremister ikke har noen grenser når målet er å tilintetgjøre frie mennesker som ikke lar seg styre av sharialover. 

«Fredsnasjonen» Norge må heve stemmen

Mahsas tilfelle burde være en vekker for politikere over hele verden. De som gjerne sier at de føler seg forpliktet til å følge menneskerettigheter for å stå imot brutalitet overfor kvinner. 

Først og fremst retter jeg søkelyset mot norske politikere og ber dem heve stemmen mot slike brutaliteter og vise avsky mot drapet på den uskyldige jenta Mahsa. Norge liker å fremstille seg som fredsnasjon. Da må også våre politikere ta initiativ til ikke bare å fordømme dette drapet, men også danne en internasjonal komite som kan kreve og håndheve rettferdighet i denne saken. Norsk-iranere forventer dette av «fredsnasjonen».

En skam at vi ikke kunne redde deg

Hvor lenge skal politikere i Europa og Norge lukke øynene for disse umenneskelige handlingene, og i stedet kun tenke på økonomiske interesser? Og hvor lenge skal vi norsk-iranere tåle at organisasjoner og moskeer som er direkte støttet av det iranske regimet får muligheter og midler til å spre sitt hat og sin ideologi på norsk jord og blant ungdommer og barn her? Hvor lenge skal vi tåle at brutale og ekstreme ideologier spres på norsk jord i religionsfrihetens navn? 

Dette er et rop til norske politikere som forsøker å renvaske det brutale iranske regimet for korrupsjon og undertrykkelse. Dere som reiser til Iran for å tjene skitne penger og kaller dette rettferdig business. Dere som er stolte over at dere har funnet tonen med det iranske regimet og rosemaler dette i media. Dere burde skamme dere. 

Min oppfordring til alle norsk-iranere er å ikke sitte stille lenger, og heller kreve at regjeringen tar initiativ til å danne en internasjonal komite, blant annet for å granske drapet på Mahsa, og for å granske mange andre brutale handlinger og bringe voldsutøvere til internasjonale domstoler.

Enhver forelder vet at Mahsa kunne vært deres eget barn. Mahsa kunne også vært mitt barn, og jeg har ingen gode svar på hvordan drapet på henne skal rettferdiggjøres. Vi føler oss skamfulle som ikke kunne forsvare deg og redde deg. Hvil i fred, kjære Mahsa.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.