Foto: Commons Wikimedia, Iran 1979
Iran har lenge vært anklaget for å ha deltatt i terrorvirksomhet og spionasje i ulike land rundt om i verden, inkludert i Norge. Nylige hendelser har fremhevet Irans påståtte involvering i slike aktiviteter og reist bekymring for landets innvirkning på global og regional stabilitet.
Iran i dag – fortsatt farget av revolusjonen i 1979
En av de viktigste bekymringene er rollen til Irans ambassader i gjennomføringen av disse aktivitetene. Diplomatiske oppdrag skal tjene som kanaler for fredelig kommunikasjon mellom land, men i Irans tilfelle er de blitt anklaget for å tjene som et dekke for etterretningsinnhenting og andre lyssky aktiviteter.
Fremveksten av den islamske revolusjonen i Iran i 1979 var preget av vold, blodsutgytelse og terror helt fra begynnelsen. Revolusjonen ble ledet av ayatollah Ruhollah Khomeini, som ønsket å styrte det regjerende monarkiet og opprette en islamsk stat.
Massedemonstrasjoner og protester brøt ut over hele landet, med sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker som førte til mange dødsfall og skader. Shahens regjering svarte med brutale grep imot kritikk, inkludert massearrestasjoner, tortur og henrettelser.
Etter at revolusjonen lyktes og Khomeini overtok makten, overvåket han etableringen av en teokratisk regjering som håndhevet streng islamsk lov og slo ned på politisk opposisjon. Den nye regjeringen gjennomførte en bølge av henrettelser og utrenskninger, rettet mot alle som ble ansett som en trussel mot det nye regimet.
Den islamske revolusjonen i Iran var et vendepunkt i landets historie som ble ledsaget av betydelig blodsutgytelse og terror. Arven fra denne perioden fortsetter å forme iransk politikk og samfunn i dag.
Irans ekstremistiske ideologi – også utenfor landets grenser
Den islamske revolusjonen i Iran fikk vidtrekkende konsekvenser utenfor landets grenser, spesielt i Europa. Det iranske regimets støtte til militante grupper og landets bruk av dets ambassader som dekning for spionasje og terroraktiviteter har bidratt til et klima av frykt og mistillit i det internasjonale samfunnet.
Iran er anklaget for å ha utført en rekke terrorangrep i verden, inkludert bombingen av et fransk kultursenter i Beirut i 1984 og bombingen av et jødisk samfunnssenter i Buenos Aires i 1994, som angivelig ble planlagt og utført av iranske agenter.
Nylig har iranske operatører blitt arrestert i Europa for påstått spionasje og terroraktiviteter, inkludert forsøk på å bombe en demonstrasjon i Paris i 2018. Arven etter revolusjonen har satt et uutslettelig preg på Irans utenrikspolitikk og dets forhold til andre nasjoner, med pågående bekymringer om potensialet for at landets ekstremistiske ideologi kan spre seg utover dets grenser og destabilisere regionen og verden.
Brukte norsk universitet for ulovlig virksomhet
I oktober 2018 ble Mohammad Davoudzadeh Loloei, en 40 år gammel nordmann av iransk opprinnelse, pågrepet etter en storstilt politiaksjon som resulterte i at Danmark midlertidig stengte sine internasjonale grenser. Ifølge en uttalelse fra Roskilde tingrett brukte Loloei flere dager i slutten av september samme år på å observere og fotografere hjemmet til en iransk utvandrer i Danmark, samt de omkringliggende gatene og veiene. Retten fastslo at denne informasjonen ble samlet inn og overført til en person ansatt av et iransk etterretningsbyrå, med den hensikt å legge til rette for byråets plan om å myrde denne utvandreren.
Europeiske regjeringer må ta et fast standpunkt og legge ned Irans ambassader i sine nasjoner
En tidligere professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), hvis identitet er tilbakeholdt, ble i april 2020 tiltalt for å ha hentet inn fire iranske besøkende som forskere uten universitetsadministrasjonens viten. Professoren, som har tysk statsborgerskap og er av iransk opprinnelse, sørget for at de iranske besøkende hadde tilgang til laboratorier som inneholdt blant annet et «Scanning Electron Microscope» (SEM).
Dette er blant materialene og utstyret som er begrenset fra å bli eksportert til Iran på grunn av internasjonale sanksjoner. Trening av personer fra Iran til å bruke dette utstyret er også forbudt av sanksjonene. Professoren forsøkte også å installere «TeamViewer»-programvare som tillater ekstern tilgang til en datamaskin i det nanomekaniske laboratoriet. Datamaskinen ble koblet til et ekstra utstyr for «SEM» kalt «EBSD». Ifølge tiltalen ville en av de iranske besøkende ha hentet dataene som er lagret eksternt dersom oppdraget hadde vært vellykket, noe som ville bidratt positivt til Irans militære kapasitet.
Planla bombe i Paris
Assadollah Assadi, en 49 år gammel iransk diplomat som tjenestegjorde ved den iranske ambassaden i Wien, er dømt til 20 års fengsel av en domstol i Antwerpen, Belgia. Han ble arrestert i 2018, mistenkt for å være involvert i et komplott for å bombe en demonstrasjon organisert av National Council of Resistance of Iran (NCRI) i Paris. NCRI er en opposisjonsgruppe til den iranske regjeringen, og på demonstrasjonen deltok flere høyprofilerte personer, inkludert amerikanske politikere.
Dette var første gang en iransk tjenestemann ble stilt overfor slike anklager i EU siden revolusjonen i 1979. Tre andre ble også dømt i forbindelse med utspillet og ble pågrepet under en felles aksjon av politiet i Tyskland, Frankrike og Belgia.
Kan destabilisere en hel verden
Iran har lang tradisjon for å bruke religiøse etablissementer til å rekruttere frivillige til ulike formål, inkludert militære operasjoner og politisk aktivisme. En slik etablering er Ahl Al-bayt, som regnes for å være det mest fremtredende senteret for shia-læring og stipend i Iran. Ahl Al-bayt-stiftelsen spiller en aktiv rolle i å rekruttere frivillige til både innenlandske og utenlandske operasjoner, inkludert den syriske borgerkrigen. Stiftelsen tilbyr en rekke insentiver for å tiltrekke seg frivillige, for eksempel økonomiske belønninger, utdanningsmuligheter og åndelige fordeler.
Gjennom denne innsatsen har Iran vært i stand til å rekruttere et betydelig antall frivillige til å kjempe i ulike konflikter, og fremme sine strategiske interesser i regionen.
Den islamske revolusjonen i Iran har etterlatt en varig virkning på landet og dets forhold til andre nasjoner. Regimets involvering i terroraktiviteter og spionasje har skapt et klima av frykt og mistillit i det internasjonale samfunnet, med bekymring for potensialet for Irans ekstremistiske ideologi til å spre seg utover landets grenser og destabilisere regionen og verden.
Europeiske regjeringer må være tydelige
Rollen til Irans ambassader i gjennomføringen av disse aktivitetene har reist spørsmål om formålet med diplomatiske oppdrag og deres antatte funksjon som kanaler for fredelig kommunikasjon mellom land.
Nylige hendelser, inkludert arrestasjon og domfellelse av en iransk diplomat i Europa, har fremhevet den pågående trusselen som Irans handlinger utgjør. Det gjenstår å se hvordan det internasjonale samfunnet vil svare på disse utfordringene og hva fremtiden vil bringe for Irans forhold til andre nasjoner.
Tatt i betraktning alt dette, er det avgjørende at det iverksettes umiddelbare tiltak for å løse dette presserende problemet. Europeiske regjeringer må ta et fast standpunkt og legge ned Irans ambassader i sine nasjoner. Videre er det nødvendig å innføre ytterligere sanksjoner mot Iran for å fraråde regimet å utføre slike aktiviteter. Det internasjonale samfunnet har ikke råd til å ignorere faren Iran utgjør for både global og regional stabilitet
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
