Arina Aamir og Jenny Helene Syse (foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)
Forrige uke var vi og besøkte «Sammen om en jobb». Dette er en organisasjon som hjelper høyt utdannede innvandrere og innflyttere med å komme ut i jobb.
Under dette besøket møtte vi flere flinke folk, blant annet en kvinne som kom til Norge fra India og hadde doktorgrad. En annen kvinne, som også kom fra India, hadde mastergrad og hadde jobbet i flere lederstillinger i en statlig bank i India. Men da de kom til Norge ble de møtt med et system som ikke kunne hjelpe dem med å få relevant jobb.
Verdifull arbeidskraft
Det NAV kunne hjelpe dem med, derimot, var å få vikariat i barnehage eller jobb i en dagligvarebutikk – jobber de ikke har noen erfaring med. Og selv for disse jobbene ble mange fortalt at de var for kvalifiserte.
I Norge har vi mangel på arbeidskraft i flere sektorer, blant annet innen helse, økonomi og teknologi. Når vi da får kvalifisert arbeidskraft til Norge, er det utrolig skuffende at vi ikke har et system som klarer å gi dem en jobb der de kan bistå. Vi har ikke råd til å sløse bort slik verdifull arbeidskraft, likevel blir disse menneskene oversett og satt til side.
Innvandrere, ingen homogen gruppe
Et av Høyres hovedprinsipper har i mange år vært at de som kan jobbe, skal kunne jobbe. Derfor må vi innse at vi har et sviktende system når innvandrere og innflyttere som vil og kan jobbe ikke får hjelp eller veiledning.
Alt dette er igjen et tegn på en dårlig integreringspolitikk. Høyre mener at integreringen må tilpasses individet slik at de som har lav utdannelse og ikke kan engelsk skal få integreringen tilpasset sitt nivå, mens de som kan engelsk, har lang arbeidserfaring og utdannelse skal få integreringen tilpasset sitt nivå.
[…] de som kan jobbe, skal kunne jobbe.
Det handler om å gi slipp på gruppetenkningen og heller se på individene. For innvandrere er ingen homogen gruppe med like behov og ønsker. De er individer med ulike behov og ulike forutsetninger på lik linje med alle oss andre. Det må vi som samfunn klare å se.
Når det private har de beste løsningene
Når NAVs veiledere ikke strekker til må vi kunne samarbeide med de som faktisk kan. Vi må kunne samarbeide med private aktører slik som «Sammen om en jobb» for å hjelpe innvandrere med å få en relevant jobb. For det er enkelte ting som er viktigere enn Arbeiderpartiets og SVs ideologi om at den beste hjelpen alltid kommer fra staten.
Dette handler om faktiske menneskers rettigheter og muligheter i samfunnet. Da bør man kunne gjøre et unntak og klare å samarbeide med private organisasjoner som har langt bedre oppfølging og løsninger enn det offentlige.
Alle skal kunne lykkes
Samtidig må arbeidsgivere slutte å kvie seg for å ansette arbeidskraft med annen bakgrunn og kultur enn den norske. Ideen om at «like barn leker best» må ut, og den må erstattes med en arbeidsplass med åpenhet for enhver.
I et arbeidsmarked som det norske skal og bør det være plass til alle typer mennesker med alle typer bakgrunn og med alle typer kompetanse og erfaringer. Noen ganger må også arbeidsgiverne tørre å ta sjansen på å ansette litt utenfor sin egen komfortsone. Det må man kunne klare i et samarbeid mellom det offentlige og private.
I Norge skal alle ha en mulighet til å lykkes. Det gjelder også de innvandrerne med høy formell kompetanse eller lang jobberfaring. Samfunnet har sviktet dem i altfor mange år. Nå er det på tide at vi står opp og taler deres sak.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
