Janne Raanes svarer på Majoran Vivekananthans observasjoner rundt arbeidet til Kirkens Bymisjon.
I Utrops lederartikkel, den 16. mai 2019, stiller Majoran Vivekananthan spørsmålstegn ved Kirkens Bymisjons program for mottakelse av «IS-kvinner». Kirkens Bymisjon svarer her, og mener Utrop misforstår organisasjonens budskap. 
Janne Raanes, avdelingsdirektør i Kirkens Bymisjon
Latest posts by Janne Raanes, avdelingsdirektør i Kirkens Bymisjon (see all)

Denne teksten er et tilsvar på Utrops lederartikkel den 16. mai 2019:  

I en lederartikkel påstår Utrop at Kirkens Bymisjon «tilbyr fremmedkrigere (…)  leiligheter der barn og foreldre kan bo sammen». Dette er ikke korrekt.

I Aftenposten 14. april sier generalsekretær i Kirkens Bymisjon Adelheid Firing Hvambsal: «– Dette er norske barn som skal ivaretas som norske borgere, og som må hentes hjem i følge med mor. Deretter må det foretas en individuell vurdering av barnets omsorgsbehov, parallelt med rettslig straffeforfølgelse av mor i Norge. Vi er bekymret rundt den akutte situasjonen for disse barna».

Det er viktig og riktig at barna ikke skilles fra sine mødre i Syria.

Vi må ha god beredskap i Norge for de hjemvendte
Kirkens Bymisjon har, sammen med en rekke andre organisasjoner, tatt til orde for at de norske barna som befinner seg i leire i Syria må hentes hjem til Norge – sammen med sine mødre. Vi mener det er viktig og riktig at barna ikke skilles fra sine mødre i Syria. 

Videre har vi understreket viktigheten av at det er en god beredskap i Norge når barna og deres mødre kommer. Det må på plass tverrfaglige team som kan vurdere hvilken hjelp, behandling og omsorg disse barna trenger. Og så må rettsvesenet vurdere hva som vil skje knyttet til straffeforfølgelse av kvinnene. 

Det vil helt sikkert være stor variasjon i behovene til disse barna. Kirkens Bymisjon har tilbudt seg å være en del av løsningen – dersom det vurderes å være det beste for barna. Kirkens Bymisjon driver Nanna Marie, senter for familier og barn, etter avtale med barnevernet. Her finnes det leiligheter hvor familier bor sammen, mens de får hjelp, støtte og samspillet mellom barn og foreldre observeres. Dette kan være en modell som kan brukes i en fase for disse barna.

Utrop misforstår
Med sine formuleringer viser Utrop manglende forståelse for hva «Senter for familier og barn» er, og at man ikke tilstrekkelig har fulgt debatten knyttet til kvinnene, barna og deres fremtid. Å påstå at det ikke snakkes om fengsel for «IS-kvinnene» er helt feil. Signalene er tydelige fra myndigheter og rettsvesen, og Kirkens Bymisjon tar selvsagt utgangspunkt i at det vil forekomme en straffeforfølgelse.

Men det viktigste nå er den prekære situasjonen for de norske barna. De må hentes hjem sammen med sine mødre. Og så må de få all hjelp og støtte de trenger nå – og fremover.