Når man sammenlikner det samlede antallet drepte i alle konflikter hvor Israel har vært involvert fra 1948 til i dag, inkludert de i Jordan, Egypt, Syria, Palestina, Libanon og andre, med antallet drepte i Syria alene i løpet av det siste tiåret, viser det seg at disse tallene kan være omtrent like. Dette reiser viktige spørsmål om hvorfor internasjonal oppmerksomhet og fordømmelse er så ulikt fordelt.
Geopolitiske forhold, spesielt de sterke båndene mellom USA og Israel, påvirker også hvordan konflikter blir oppfattet globalt, og bidrar til en skjevhet i hvordan ulike kriser blir behandlet. Denne faktoren er sentral i å forstå hvorfor noen konflikter får mer oppmerksomhet enn andre.
Tross de store menneskelige kostnadene i Syria, har denne konflikten ikke utløst samme omfang av internasjonale protester som Israel-Palestina-konflikten, spesielt blant muslimske land, deres diasporaer og venstreorienterte grupper i Europa. Dette er påfallende gitt de omfattende overgrepene utført av Bashar al-Assads regime, som ikke har ført til tilsvarende internasjonal fordømmelse eller protester.
I tillegg har den muslimske responsen på Kinas internering av rundt én million uighurer, til tross for alvorlige brudd på menneskerettigheter som kulturell utryddelse, tvangsarbeid og tvungen assimilering, vært bemerkelsesverdig dempet sammenlignet med andre konflikter.
Tyrkias langvarige konflikt med kurdiske grupper involverer militære operasjoner og okkupasjon i naboland, samt støtte til islamistiske grupper for å bekjempe kurderne. Denne konflikten har ført til betydelige menneskerettighetsbrudd og tap av sivile liv. Likevel resulterer dette aldri i protester fra muslimske land; faktisk mottar Tyrkia ofte støtte fra disse nasjonene, noe som viser en markant dobbeltstandard i håndteringen av internasjonale konflikter.
Det er også en viss grad av selektiv indignasjon på spill. Noen ganger kan det virke som om det internasjonale samfunnet, inkludert muslimske land, velger sine kamper basert på politisk opportunisme heller enn konsistente prinsipper om menneskerettigheter. Dette fører til en skjevhet hvor visse konflikter og menneskerettighetsbrudd får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, mens andre ignoreres eller underkommuniseres.
Disse fenomenene kan delvis forklares gjennom mediadekningens omfang og natur. Vestlige medier, som har nære bånd til regionen, dekker konflikten mellom Israel og Palestina grundig, noe som skaper en følelse av nærhet og umiddelbarhet. Konflikten inneholder dyptgående religiøse og historiske elementer, noe som øker dens sensitivitet.
For å oppnå en mer rettferdig og balansert respons på globale kriser, er det avgjørende at det internasjonale samfunnet og mediene anerkjenner og reagerer på alle former for undertrykkelse og vold. En mer helhetlig tilnærming til menneskerettigheter ville ikke bare fremme rettferdighet, men også bidra til en dypere forståelse av årsakene til disse konfliktene og mulige løsninger.
