Henrik Wergeland: Muslim, kristen, eller…?

Henrik Wergeland er selve symbolet på norsk selvstendighet. Han var en dikter av verdensformat og hans fremtidsvisjoner viste – ifølge Bjørnstjerne Bjørnson – at han var en arbeider og konge, en kriminell og lovgiver, en tulling og et geni i en og samme person. Men var han muslim?

Religionskritiker Ronnie Johanson lanserte tanken om Wergelands tilknytning til islam da han i 1987 skrev en artikkel i bladet Tro DET. Slik ordla Johanson seg den gangen:

“At Henrik Wergeland døde som muslim, er en nokså godt bevart hemmelighet. Vår viten om dette skylder vi særlig hans venn Willhelm Lassen, som ofte besøkte Wergeland mens han lå på dødsleiet i 1845…”

Oppstandelse

Johanson bygget sine utsagn på personlige brev og annet materiale fra Wergelands liv publisert i fagtidsskriftet Edda allerede i 1918. Påstanden fra Johanson førte til stor oppstandelse og fikk mye oppmerksomhet i media. Utallige innlegg fra opprørte nordmenn raste inn i redaksjonene. Og fortsatt engasjerer saken. Walid al-Kubaisi, som er en fremtredende islamkritiker, skriver i Aftenposten:

– Tenkerne på denne tiden kjente kristendommen godt, og så med all rett ned på den, men så begynte de å få en viss kjennskap til islam, og denne virket på dem som en langt mer sofistikert og rasjonell religion enn kristendommen: I islam var det ingen gudemennesker (slik som Jesus ), her var det ingen mirakler, ingen ånder, intet presteskap. Et typisk eksempel på denne holdningen finner vi i følgende uttalelse som Henrik Wergeland kom med rett før han døde: ’’Den kristne religion setter jeg langt lavere enn tyrkernes (det vil si muslimenes) og jødenes. Kan det tenkes noen mer absurd påstand enn at det skulle være nødvendig for vår frelse å ha en mellommann til å tale vår sak for guddommen?’’

Åpen historie

Professor Odd Arve Storsveen har skrevet en avhandling om Wergelands historie. Utrop kontaktet ham for å få mer utdypende svar på spørsmålet om Wergelands islamske tro.

– Wergeland hadde sine egne personlige religiøse oppfatninger som ikke samsvarte med den norske kirken. Generelt mente han at alle store religioner delte en form for felles forståelse, altså et slags økumenisk (mellomkirkelig) grunnsyn. Han omtalte islam positivt ved dødsleiet overfor Wilhelm Lassen, og herfra har man ryktet om at han ble muslim, sier Storveen. Storsveen mener at uttalelsene som Lassen gjenga først og fremst var en kritikk av dogmene i kristendommen.

– Kjennskapen til islam hadde han fra sine teologiske studier og fra lesning av Koranen i oversettelser, hva og hvor mye vet vi faktisk ikke. I Koranen så han moralbudene enklere og renere fremført enn i store deler av Bibelen. Storsveen forteller at Wergeland gjerne benyttet seg av andre ord enn Gud for å omtale sin Gud, også ordet Allah.

Gud én og den samme

Dagne Groven Myhren er professor, forfatter og Wergelandsekspert. Hun har en forklaring på hvorfor Wergeland bruker ordet Allah, og så ofte henviser til islamsk lære og skrift.

– Mye av Wergelands tanker minner om panteisme, det vil si at man tror Gud er tilstede i alt. Med en enorm produksjon på kort tid og gjennom hele sin skapelse hadde han stor lit til Gud, og han så verden som et kunstverk. Han tenkte ofte globalt, også når det gjaldt religioner. I diktsamlingen “Jøden” fra 1842 kommer det stadig frem at Gud er én og den samme, uansett hva man måtte finne på å kalle ham, sier Myhren, som har skrevet flere bøker om Wergelands liv.

– Ronnie Johanson har trolig rett i at det Wergeland kalte den tyrkiske katekisme, var den innføring i tyrkernes religion som kom ut i Norge i 1829 ved C. A. Holmboe, og som igjen bygde på Al-Birkawis presentasjon av den tyrkiske religion, legger hun til.

Kjente religionene

Noen av spekulasjonene rundt Wergelands tro stammer fra et brev han sendte til sin far, da han lå på sykeleiet. Her skriver han: “Når det gjelder religion, holder jeg meg til tyrkernes katekismus [hellige skrifter tatt fra Koranen, red. anm.], som jeg nettopp har lest på ny. Jeg synes den er svært god og langt overlegen de dogmene som vår religion bekjenner seg til […] og jeg dør som Deist, som en Allahs oprigtige Dyrker”.

– Forteller ikke brevet alt?

– Wergeland leste mye religionshistorie og mente at det var en kjerne av sannhet i alle verdens religioner. Allah er det arabiske ordet for Gud, og brukes både av kristne og jøder med arabisk språk. Allah henger språklig sett sammen med det arabiske ordet Elohim, som er det navnet på Gud som brukes i skapelsesberetningen i Det gamle testamente. Dette er som kjent opprinnelig skrevet på hebraisk. Kristne, jøder og muslimer har Det gamle testamente felles. Som den teolog han var, hadde Wergeland studert Bibelens skapelsesberetning i grunnspråket. Hvor godt han kjente Koranen, er mer usikkert, sier Myhren.

– De som mener at Wergeland døde som en muslim, kjenner hans forfatterskap dårlig. Det brevet som han sendte til sin far 17. mai 1845, beviser ikke noe som helst, mener hun

Intet vitne

Utrop har også snakket med Ronnie Johanson, mannen som i sin tid blåste liv i debatten.

– Hva mener du i dag?

– Vi har ingen grunn til å tro at han konverterte til islam i den forstand at han uttalte de ordene som kreves – “Det finnes ingen annen Gud enn Allah, og Muhammed er hans profet” – i nærvær av et vitne. Et slikt vitne fantes ikke. Når jeg i 1987 hevdet at han døde som en muslim, var det en spissformulering som bygget på hans uttalelser til vennen W. Lassen, samt brevet som ble sendt til hans far, sier Johanson.

Han legger til at det ikke finnes noe mer enn den ene uttalelsen i brevet som kan tyde på at han ble muslim, men at det er helt klart at Wergeland ikke var kristen.

– Wergeland var deist, og deister tror ikke Gud har åpenbart seg i annet enn naturen. Han forsøkte ved dødsleiet å kombinere sin deisme med islam, noe som ikke lar seg gjøre. Med det kjente han nok ikke islam godt nok til å forstå, sier han. Dagne Groven Myhren avviser Johansons tolkning. Hun holder fast ved at det var kristendommen som lå til grunn for Wergelands religiøse forestillinger.

– For Wergeland var Jesus en skikkelse som tok opp i seg elementer fra gamle religioner og visdomslærer, renset dem og tilførte dem nye trekk som han oppfattet som spesifikt kristne. Selv var Wergeland oppvokst i en kristen kultur, var fullt utdannet prest, og hadde ønsket å bli prest i den norske kirke. Han var imidlertid usedvanlig vidsynt. I diktet ”De tre” fra 1842 handler det om religionsdialog og toleranse på en måte som peker langt framover. Muslimen, jøden og den kristne som møtes og deler losji i den syriske ørken, uttrykker seg gjennom forestillinger hentet fra hver sin religion. Men det er et poeng for Wergeland å vise at de alle, på hver sin måte, søker mot den samme Gud., sier Myhren.

Om Henrik Wergeland

Født 17. juni 1808 i Kristiansand.

Døde 12. juli 1845 i Christiania (Oslo).

Yrke: forfatter, redaktør og riksarkivar. Utdannet teolog.

Debutverk: Digte. Første Ring (1829)

Wergelands forfatterskap er et av Norges mest omfattende. Han skrev både dikt, skuespill og sakprosa.

Universitetets dokumentasjonsprosjekt (www.dokpro.uio.no) har samlet store deler av Wergelands verk., også brevet til faren,der han uttaler seg om islam.