At det skjer en rettferdig og likeverdig behandling ved domstolene, uavhengig av etnisk opprinnelse, hudfarge og/eller religiøs overbevisning er sentralt for minoritetenes tillit til det norske samfunnet. Det er essensielt for et samfunns legitimitet at det har et rettssystem som alle borgere kan stole på, ved at de har tillit til at de avgjørelsene som treffes er rettferdige.
Eksempler på diskriminering i rettsapparatet
En person med minoritetsbakgrunn stod tiltalt for brudd på straffeloven. Under prosedyren uttalte aktor: “Vi kan ikke godta at disse utlendingene som kommer hit, og som ikke følger norsk lov går fri.” Aktor underbygget uttalelsen videre ved å referere til erfaringer fra politikammeret som skulle tilsi at utlendinger måtte straffes og ikke gå fri. Tiltaltes forsvarer påtalte aktors uttalelser.
Senteret anmeldte aktoren til SEFO, på vegne av den tiltalte i saken. Dette fordi:
*Aktors uttalelsen var generaliserende og stigmatiserende.
*Aktor spilte på fordommer, stereotypier og uriktige oppfatninger om
kriminalitet blant minoriteter.
*Erfaringer fra andre saker er ikke relevant for rettens vurdering av skyldspørsmålet.
Diskriminering i rettsapparatet
En rapport som SMED og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) står bak omhandler holdninger til minoriteter i rettsvesenet, og er basert på svarene fra en spørreundersøkelse blant advokater. Svarene gir grunn til bekymring. Prinsippet om likhet for loven er nedfelt i flere menneskerettighetserklæringer som Norge har ratifisert.
Kommenter denne artikkelen