Atter en gang blusser religionsdebatten opp, denne gangen ført fra et jødisk-muslimsk perspektiv. Dette med religion vekker sterke følelser, og fyrer opp under fredelige eller militære konflikter, opprør, revolusjoner, oppstandelser, etnisk rensning, jihad,&andre hellige kriger, korsfestelser, krystalnatten, nazismen, eksempler er uendelige, helt fra Faraos tid. Religøse konflikter har pågått gjennom flere årtusener og i alle verdensdeler, og har ført til maktskifte, ja, til og med kunne hele imperier gå under p.g.a. de nye religionenes inntog i de vante, men etter hvert korrupte- eller dekadente samfunnstrukturer, slik som eksempelvis Romerrikes fall vitner om. Og vi som trodde at religionsfriheten i Norge var en naturlig gode og en udiskutabel del av det demokratiske styresettet, må tro om igjen: Kongerike Norge Anno Domini 2010, over 500 år etter Reformasjonen, er sterkt preget av ulike og tildels helt fanatiske religionsytringer: Religion blir her brukt som opium for folket, ja, selve temaet beruser altfor mange som er lett er mottagelige for de mer ekstreme føringer i samfunnsdebatten. Og nå flyttes denne farlige debatten inn på skolene. DU MÅ IKKE SOVE, sa en berømt norsk dikter når han forutså nazismens fremmarsj i Europa. Jeg sier etter ham:
DU MÅ IKKE SOVE I TIMEN. Ikke la det nye religionsopiumet få fotfeste på skolen.

Det begynner visst omsider å gå opp også for folk som Kari Helene Partapouli hva den omfattende muslimske innvandringen til Norge kan komme til å innebære for andre folkegrupper. Jødehets og trakassering av andre minoriteter har lenge vært kjente foreteelser i områder i Europa som er dominert av muslimer. Dette er noe rettroende multikulturalister i Norge tidligere ikke har villet vite om, fordi det undergraver forestillingen om fargerikt fellesskap som har dominert i norsk offentlighet de siste 30 år.

Da flere inuittiske familier i 2008 måtte få hjelp av lokale myndigheter til å flytte fra et boligområde i Århus fordi de der ble systematisk trakassert (bl.a. steinet) av muslimene som dominerte i bydelen, var det viktig for mange danske kommentatorer å fremheve at dette for all del ikke dreide seg om rasisme, men om "vanlig sjikane" eller "guttestreker". Hadde gjerningspersonene vært danske (eller norske), ville de garantert ha blidd offentlig fordømt som rasister eller nynazister. Hvorfor denne vegringen mot å bruke ordet "rasisme" når gjerningspersonene er muslimer? Er det bare etniske europeere som kan være rasister?

hva er vitsen med å skylde på muslimer for jødehets i skolen?? det er like mange etnisk norske elever som bruker "jøde" som skjellsord som muslimer. Jeg er ikke muslim selv, men man skal ikke skylde på islamsk råd og muslimske foreldre for jødehetsingen.

Vi har en stor jobb å gjøre med rasehat-også i skolen. Det spiller ingen rolle hvem vi er og hvor vi kommer fra-vi er alle like enten det er jøder eller muslimer. Dette har nok sitt utspring i samband med Palestinaproblemet. Der har virkelig jødene en stor jobb å gjøre- i første omgang godkjenne Palestina som en selvstendig stat og så erkjenne at de må leve i fred med hverandre. Her må Norge fortsette å jobbe i den samme trenden vi har begynt på. Jonas kan klare jobben, men må ha støtte fra ydmyke jøder!!

@Oddmund
Jeg er helt enig med dine meninger, og du kar sagt mye viktig og.

Vi må unngå gruppe tekninger basert på etnisitet, religion, kjønn, og slikt. Slike gruppe-tekninger/stemplinger er med på å forstyrre de reelle forskjellene (både på godt eller vondt) hos individer. Vi finner mange forskjellige typer politiske meninger, holdninger og handlinger blant muslimer, kistene eller jøder. Disse er ikke homogene grupper. Folk skal behandles som individer basert på sine egne unike meninger og handlinger.

Jøder som bor I Norge, og har ingen tilknytning til staten Israel bør ikke holdes ansvarlig for noe. De kan fort bli uskyldige offer for andres handlinger, men vi må alle prøve å unngå jøde-hets/hat/fordommer, akkurat som vi må unngå kristne-hets/hat/fordommer, eller muslim-hets/hat/fordommer.

Jeg personlig mener at Palestina-saken er den viktigste saken for fred og forsoning i midtøsten/verden. Hele arabisk-våren med sone massive folkbevegelsene, og flere stater er tett knyttet til denne konflikten. Jeg oppfordrer alle, inkludert norske myndigheter til å finne en holdbar løsning, før det er for sent.

Det skjer veldig mye i Syria og Libanon i disse dager også. Disse spenningene er direkte knyttet til Palestina-saken også. Men det stopper ikke der, flere andre stater inkludert Iran kan bli dratt i eventuelle militære konflikter.

Jeg er født og oppvokst i midtøsten, og har dyp innsikt i forholdene også. Basert på dette, jeg mener at vi risikerer en ny konflikt med røtter i Palestina-saken i næreste fremtiden. Dette vil sette folkemassene fra ALLE arabiske land, og forene folkemassene av arabisk-våren på tvers av landgrensene, i en ny form for motstand. Folkemassene i ALLE landene i hele regionen, uten unntak, vil mobiliseres i en ny type bevegelse.

Dette vil også involvere flere stater, og vi kan forvente en konflikt med globale følger, og uante konsekvenser for Norge også. Ingen er tjent med en nye krig, BLOD og konflikt. Palestina-saken skriker for en straks løsning, og jeg håper utenriksministeren husker hva han har lovet AUFere dagen før tragedien, og vil stå på sine ord for å hedere de fallende uskyldige ungdommer.