Må reflektere samfunnet: Ifølge Lavleen Kaur ligger den største utfordringen i å beskrive dagens virkelighet på en troverdig måte. - Slik rollefordelingen blant innvandrerne er idag, gjør det ikke det, mener hun. Foto: Kristian Mendoza

Foto: Kristian Mendoza

Buzham Baban (27) er skuespiller med utdanning fra Nordic Black Teater. Han takket nei til hovedrolle i et kjent norsk teater med både lønn og gratis leilighet fordi han ikke ville spille asylsøker. 

– Selv om holdningene har blitt bedre de siste årene, blir innvandrere fortsatt sett på som B-skuespillere, mener Nordic Black Theatres Cliff Moustache FOTO: Goeun Bae

I dag er det lettere for skuespillere med flerkulturell bakgrunn, men bransjen har fortsatt en tendens til å ansette flerkulturelle skuespillere i typiske innvandrerroller, mener Baban.

–  Jeg har bodd mesteparten av mitt liv i Norge og føler meg norsk. Derfor mener jeg det er feil at jeg bare skal få tilbud om å spille typiske innvandrerroller, sier han.

Typecasting utbredt
Baban forteller om flere minoritetsspråklige kollegaer som har sluttet på grunn av utfordringene det gir å ikke være hvit i en bransje hvor "typecasting" [å gi roller basert på typiske trekk ved skuespilleren, for eksempel utseende eller hudfarge, red. anm.] er svært utbredt. Baban mener dette er feil.

– Jeg kunne godt tenkt meg å spille «han utlendingen» en gang i fremtiden, men det er også viktig for meg å ha vanlige roller. Når det settes opp stykker uten de «utenlandske» rollene, blir bare hvite skuespillere ansatt. Jeg mener ikke at det skjer hver gang, men det hender ganske ofte, forteller Baban.

Cliff Moustache, instruktør og grunnlegger av Nordic Balck Theater er enig. Moustache har i en årrekke jobbet med skuespillere med flerkulturell bakgrunn. 

– Selv om holdningene har blitt bedre de siste årene, blir innvandrere fortsatt sett på som B-skuespillere. Castingbyråene og teaterprodusenter har en tendens til å være mer opptatt av hudfarge og bakgrunn enn av kvaliteten på skuespillerne. Det er greit å la dem spille roller som utlendinger, men skuespillerne blir ikke bedre av å kun spille de samme rollene, sier han.

- Må reflektere samfunnet
Lavleen Kaur er både skuespiller og doktorgradstipendiat i institutt for kriminologi og rettsosiologi i Universitetet i Oslo. Hun har lang fartstid i skuespilleryrket og har skrevet flere artikler og rapporter om de utfordringer det gir å ha flerkulturell bakgrunn som skuespiller. Ifølge henne er det ikke typecastingen som er den største utfordringen i dagens skuespillermiljø.

– Den største  utfordringen ligger i å speile dagens virkelighet på en troverdig måte. Svært ofte får skuespillere med innvandrerbakgrunn enten roller som  innvandrere eller kamuflert som noe erkenorsk. Samfunnet er mer
innfløkt enn som så, og flesteparten av befolkningen, ligger et sted mellom det å være "flerkulturell" og "typisk norsk", sier hun.

Kaur har både spilt «helnorske»- roller som Hedda og Nora, og flerkulturelle roller. Hun mener målet ikke er å spille helt nøytrale roller, men heller å kommunisere med publikum på en troverdig måte. I dagens Norge er dette lite alminnelig. Både Kaur og Cliff Moustache mener forandring er nødvendig hvis dette skal skje.

– Produsenter, regissører, castingsjefer og manusforfattere bør kjenne sin besøkelsestid. Vi trenger flere bak scenen med mangfoldig bakgrunn som vil jobbe med skuespillerne på grunn av talentet deres. De må vite om virkeligheten i 2009 og det landskapet de lever i i dag, forklarer Moustache.

- Bør ta sjanser
Pål Ulfstein jobber i byrået Casting som er et av de få byråene som velger ut skuespillere til film og reklameroller. Han mener i likhet med Moustache og Kaur at bransjen har behov for flere skuespillere med minoritetsbakgrunn.

– Vi prøver så godt vi kan å anbefale filmskaperne minoriteter til roller, men det er regissørene og manusforfattere som har det siste ordet. Det ligger mye penger i filmbransjen og de vil kanskje ikke gamble for mye. Selv mener jeg de bør ta sjanser og ansette flerkulturelle skuespillere, mener Ulfstein.