Lite mangfold i reklamebransjen

Student ved markedshøgskolen Umar Ashraf mener ikke at personer minoritetsbakgrunn bør ta over reklamebildet, men ønsker at reklamene skal gi et nyansert inntrykk av befolkningen. Det skrev han i en kronikk i Utrop forrige uke.

– Det er urovekkende at de som utvikler reklamene ender opp med å gjengi et bilde av sånne som seg selv, sier han.

Medstudent Sara Aisha Khan (bildet) savner en innsats fra reklameaktørene. Hun mener at mangfoldet bør

komme tydeligere frem i reklamebildet. 

– I bybildet er det mange folk med forskjellig hudfarger og bakgrunn. Dette er noe det bør satses mer på i reklamebransjen, sier hun.

Hun tror at det eksisterer en frykt for minoritetsungdom som vil minske hvis man så mer av dem i media,- og reklamebransjen. 

– Hvis reklamene er flinke til å bruke farge og det kulturelle mangfoldet, vil det minske fremmedfrykten, tror hun. 

Mangfold, ikke etnisitet
Det finnes både synlige og usynlige minoriteter i Norge i dag. Ashraf mener at det er viktig at alle kommer tydelig frem ettersom reklamen skal søke å speile et bilde av samfunnet. 

– Budskapet handler om at like folk tenker likt og bekrefter hverandres smak. En som ser ut som meg, ser flere som er som meg, dermed klarer jeg å tenke litt utenfor boksen enn det en etnisk norsk person hadde gjort når det kommer til bruken av flere etnisiteter i reklamer, sier han. 

Minoriteter er synlige på flere arenaer i dag, men Ashraf mener at reklamebransjen kan strekke seg litt lenger for å inkludere forskjellige minoriteter.

– Jeg har sett reklamer for dagligvarebutikker der det kun er hvite folk med. Det er malt et homogent bilde av dagligvaremarkedet og deres kunder, og det er jo ikke sånn i samfunnet i dag, sier han. 

Minoritetsbefolkningen er en stor konsumgruppe, og det bør være rom for nytenkning i dagens flerkulturelle samfunn. Ashraf trekker frem leverpostei-ansiktet som et eksempel på en dårlig unnskyldning for ikke å inkludere minoriteter i reklamene ettersom de fleste pakistanere ikke spiser svinekjøtt. 

– Kanskje leverposteien og pakistaneren er et dårlig eksempel. Men man kunne fint hatt en vietnameser på leverposteiboksen. Det er å ta to motpoler og prøve å slå dem sammen til et uttrykk som utgjør en dårlig unnskyldning for å ikke bruke flere etnisiteter i reklamebilder, sier han.

Flere minoriteter 
Den største andelen innvandrere i Norge er svenskene, og de finnes i alle samfunnsarenaer. Det finnes flere måter å gjenkjenne en innvandrer på, ikke bare ut fra hudfargen.

– Hvis det er en snakkereklame, ville jeg gjerne sett at man kunne sagt “jeg elsker Grandiosa” på

russisk, urdu og norsk. Da vil man se at Grandiosa er elsket av alle, sier han.

Han skiller mellom det som er synlig og det som er hørbart, og han etterlyser mer farge i reklamen. 

– Jeg vil se mer farge og høre alle type minoriteter. Jeg vil se at en mørk mann kan fronte Gilette barberblader alene, eller at det er en vietnameser på leverposteienboksen, sier Ashraf.

Savner etterspørsel
Castingagent Camilla Glaister kjenner reklamebransjen fra innsiden. Hun savner en større etterspørsel av forskjellige etnisiteter i reklamene. Hun er enig i at at reklamene ikke nødvendigvis formidler et korrekt bilde av dem som kjøper produktene. 

– Det er sjeldent at de sier noe spesifikt om etnisitet, men jeg skulle ønske at det var flere folk med forskjellige etnisiteter i reklamefilmene, sier Glaister. 

Hun har jobbet som castingagent i fire år, og kan ikke se at etterspørselen etter minoriteter har forandret seg i løpet av den tiden. Det viktig å appellere til kundene som skal benytte seg av produktene, ettersom fe styrer markedet.

– Til syvende og sist er det kundene som bestemmer hvem de vil ha til å fronte produktet. Hvis man skal reklamere for et produkt alle er avhengig av, f eks elektrisitet, bør reklamen appellere til alle, sier hun. 

Valgfri fargeblindhet
Ashraf mener at vi kan velge å være fargeblinde, og dermed risikerer å gå glipp av nye kulturfenomener. 

– Det er ikke ønskelig at man skal bli helt fargeblinde heller, men nysgjerrigheten må komme av ren interesse og ikke frykt eller usikkerhet, sier han.  

Han tror ikke at manglen på representasjon av minoriteter i reklamene svekker lysten til å kjøpe varene. Hvis folk blir bevisste på manglen av representasjon, kan det muligens utgjøre en forskjell, mener Ashraf.

– En hvit mann kan fint selge meg Gilette barberblader, uten problem. Men hvis alle som prøver å selge meg noe er etniske europeere, vil jeg etter hvert føle meg eksludert fra reklamebildet. 

Illustrasjonsfotoet til saken.