Foto: Claudio Castello
Nyheter

– For lite fokus på frivilligreturene

Mer enn 12 800 personer har returnert fra Norge til 149 land siden International Organization for Migrations (IOM) program for frivillig assistert retur, VARP, så dagens lys for 11 år siden. 6 000 FN-kvoteflyktninger i Norge har fått undervisning i norsk kultur og samfunn i regi av kulturorienteringsprogrammet IOM begynte å implementere for nøyaktig ti år siden.

Utrop nr. 38/2013 (10.10.2013)

IOM presenterte både Voluntary Assisted Return Programme (VARP), ulike reintegreringsprogrammer og kulturorienteringstilbudet for kvoteflyktninger i forbindelse med OXLO-uken på lokalene til Rådet for innvandrerorganisasjoner på Olafiagangen.

Etter å ha vist en kort film om organisasjonen, snakket IOM om kulturorienteringsprogrammet.

Viktig å hindre kultursjokk
For FN-kvoteflyktninger som har fått opphold og bopel i en norsk kommune, finnes det et eget kulturorienteringsprogram som skal gjøre de nyankomne best mulig forberedt til å takle sin nye hverdag.

– Formålet er å gi informasjon til kvoteflyktningene om Norge og norsk kultur, med grunnlag i realistiske forestillinger. Vi ser at utfordringen for mange er manglende kunnskaper om Norge, så dette sees på som førsteprioritet, og hvor målet er å begrense kultursjokket. IOM gir også informasjon til de kommunene som tar imot kvoteflyktningene, sier prosjektmedarbeider Shiva Hari Adhikari.

Norskopplæring før Norgestur
Kvoteflyktningene får opplæring i norsk historie, klima og geografi mens de er på vent i et tredjeland.

– Utdanning, helse, bolig og jobb er også andre områder vi fokuserer på. Opplæringen er i tillegg tilrettelagt. Vi ser at mange av flyktningene er lavt utdannet. Så opplæringen er ofte lagt opp slik at man har rollespill, interaktivitet og bruk av visuelle virkemidler.

Foto: Claudio Castello
– Undervisningen gjennomføres av lærere med samme bakgrunn. Ofte har de vært flyktninger selv, og er godt integrert i Norge. Vi bruker bevisst folk fra samme landbakgrunn slik at de kan oppfattes som rollemodeller, legger Shiva Adhikari til.

Etter det tok man opp spørsmål og svar angående frivillig retur. Noe som ifølge IOMs mediekoordinator, Viktoriya Savchuk Myran, er heller underrapportert.

– Temaet frivillig retur slår kanskje ikke like godt an i media som tvangsreturer, mente hun.

Hun legger til at IOM ble invitert til Norge i 2002 ettersom man så behovet for et alternativ til tvungen retur.

– VARP ble spesielt tiltenkt for personer uten lovlig opphold deriblant asylsøkere med avslag på sine asylsøknader og irregulære migranter i Norge som er forpliktet til å forlate landet.

– Helhetsbilde
Ifølge Savchuk Myran er frivillig retur et tilbud som oftest benyttes av asylsøkere med avslag og irregulære migranter, men en del innvandrere som har fått lovlig opphold i landet også velger retur til opprinnelsesland.

Reintegreringsstøtten tilbys alle som velger frivillig retur – den gis både til personer uten lovlig opphold og til dem med opphold i landet, forteller hun videre.

– Vi ser at mange som velger frivillig retur. Utfordringene kan ofte være at det kan ta lang tid å skaffe reisedokumenter, særlig når søkere mangler ID-papirer.

Ifølge henne er god dialog med og informasjon til enhver som skal returnere, avgjørende for at reintegreringsprosessen i opprinnelseslandet skal gå mest mulig knirkefritt.

– Ved avslag er det viktig å tilrettelegge for god informasjon og verdig retur. Vi i IOM har full forståelse for den enkeltes skjebne, og at situasjonen kan være vanskelig for den som først har måttet reise fra sitt opprinnelsesland. Vi ser det derfor som svært viktig at den som har fått avslag, får nødvendig informasjon til å vurdere sin situasjon før personen velger returen, og er mentalt forberedt på hjemreisen.