Foto: Claudio Castello
Religionsforsker Olav Elgvin har tidligere vist til koranoversettelser som et eksempel på hvordan islamske tekster bearbeides i Norge.
– Oversettelse er veldig sjelden én til én. Man gjør alltid valg om hva man skal legge vekt på, hva man skal ta med og hva man skal ta bort, sier Elgvin til Utrop.
Se også: – Ja, det finnes en norsk islam
Islamic Cultural Centre (ICC) har gjennom mer enn 20 år arbeidet med en norsk oversettelse av Koranen med kommentarer. Teksten er tilgjengelig på LesKoranen.no.
Arbeidet har involvert oversettere, imamer og kvalitetskontrollører. Målet har vært å lage en lettlest norsk tekst og samtidig være trofast mot originalen.
Oversettelsen bygger på Tafhim-ul-Quran (The Meaning of the Quran) på urdu, korankommentaren til den pakistanske teologen og islamisten Abul Ala Maududi, fra 1973 ifølge ICC. ICC opplyser at det også er gjort tilpasninger og skrevet tilleggskommentarer.
For mange muslimer er Koranen ikke bare en religiøs tekst, men også en viktig rettesnor for hvordan livet skal leves. Derfor kan valgene som gjøres når teksten oversettes og forklares, få betydning langt utover selve ordlyden.
ICC skriver i forordet at «dette er forsøk på å gi noe tilbake til det norske samfunnet, og vi håper vi med dette har klart å bidra med noe positivt for Norge, for muslimer, og for islam».
– Leskoranen er laget både for muslimer og ikke muslimer som ønsker å forstå Koranen på sitt eget språk, på en lettforståelig måte. Den brukes i ICC, og vi anbefaler alle å bruke den, sier korankomitéen i ICC til Utrop.
I forordet skriver ICC at «nye øyne vil se andre mulige oversettelser og tolkninger».
Utrop har lest oversettelsen nettopp med slike nye øyne.
Vi har valgt ut tre eksempler: forholdet mellom kvinner og menn i ekteskapet, menneskets evolusjon og et vers som brukes i diskusjoner om muslimske kvinners tildekking, som for eksempel hijab.
I tillegg til å se på ordvalget, har vi sett spesielt på hva som forklares i fotnotene, og historisk bakgrunn som ikke er tatt med.
– Der hvor det ikke var rom for å legge inn en forklaring i selve teksten, valgte man å legge inn parenteser, eller fotnoter som forklarte ting på best mulig måte, sier ICC til Utrop.
ICC opplyser at oversetterne underveis diskuterte koranvers som kunne være vanskelige å forstå eller gi opphav til misforståelser.
Forslagene til oversettelse ble gjennomgått med imamer og andre fagpersoner før de ble enige om formuleringene.
Ett vers – mange oversettelser
I vers 4:34 omtales menn som kvinners «beskyttere og forsørgere». Kvinnene beskrives som «adlydende», og mannen får instruksjoner om hva han skal gjøre dersom han forventer «opprør» (arabisk: nushūz) fra kvinnen.
Et særlig omstridt ord er det arabiske verbet daraba, som ICC har oversatt med «dask dem».
I ulike norske og utenlandske oversettelser varierer både beskrivelsen av konflikten og hva mannen blir bedt om å gjøre.
Religionsforsker Oddbjørn Leirvik har tidligere undersøkt hvordan fire norske oversettelser gjengir verset. Blant forskjellene er at ICC tidligere brukte «slå dem (forsiktig)» i 2009, før formuleringen ble endret til «dask dem» i 2015.
Utrop har gjennomgått utvalgte oversettelser til vers 4:34.
Ikke bare et spørsmål om å slå
Utrops sammenligning viser at det samme verbet er gjengitt på svært ulike måter i andre oversettelser, blant annet som «gi dem stryk», «slå», «straffe», «discipline them gently» og «go away from them».
Utrop har også sammenlignet hvordan mannens rolle beskrives, hva som regnes som en konflikt, hvilke tiltak mannen får beskjed om å gjennomføre, og hvordan verset avsluttes.
ICC omtaler menn som «beskyttere og forsørgere», men bruker samtidig ordene «opprør» og «adlyder dere». Mustafa Khattab skriver «discipline them gently», men avslutter med «if they change their ways», i stedet for en uttrykkelig henvisning til lydighet.
Laleh Bakhtiar skiller seg ut ved å oversette den omstridte handlingen med «go away from them». Samtidig beholder hun formuleringen «if they obey you».
En oversettelse kan altså bruke et mildere uttrykk i én del av verset, men beholde et mer hierarkisk språk i en annen. Forskjellene lar seg derfor ikke uten videre plassere på en enkel skala fra konservativ til liberal.
Kilder til sammenligningen: De fire norske oversettelsene er gjennomgått av religionsforsker Oddbjørn Leirvik i artikkelen «Forbetre Koranen? Sure 4:34 i norske koranomsettingar». De utenlandske oversettelsene er hentet fra Ellen Wulffs Koranen (2006), Mustafa Khattabs The Clear Quran (2015) og Laleh Bakhtiars The Sublime Quran (2007).
ICC understreker overfor Utrop at oversetterne hadde et klart mandat om ikke å endre tekstens opprinnelige mening.
– Samtidig skal vi være åpne om at formuleringer som «adlydende» og «opprør» ligger nær en tradisjonell fortolkning, og at de kan oppfattes mer hierarkisk på moderne norsk enn andre mulige gjengivelser, sier ICC.
Et mer gjensidig språk i fotnotene
I fotnoten til vers 4:34 skriver ICC at verset oppfordrer ektefellene til å løse konflikter internt i hjemmet. Det vises også til fortellinger om at profeten Muhammad mislikte at menn slo konene sine.
Mens selve verset retter instruksjonene mot mannen, bruker kommentaren ord som «ektefellene». I fotnoten til neste vers omtales «begge» og «partene».
ICC bekrefter at det gjensidige språket er bevisst.
– Verset bør ikke leses isolert fra Koranens samlede behandling av ekteskap og konflikt mellom ektefeller, sier ICC.
De viser til at det arabiske begrepet nushūz brukes både om kvinner i vers 4:34 og om menn i vers 4:128.
– Språket blir dermed satt i en bredere ramme for ekteskap hvor begge har rettigheter og plikter.
Fotnoten om evolusjon
Utrop har tidligere undersøkt hvordan muslimske miljøer i Norge forholder seg til evolusjonsteorien. I 2016 intervjuet avisen både representanter for Minhaj Norge, som avviste sentrale deler av teorien om menneskets utvikling, og tidligere generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Shoaib Sultan, som mente at evolusjon og islamsk teologi lar seg forene.
Vers 15:26 omhandler menneskets skapelse. Evolusjon nevnes ikke i verset.
I ICCs oversettelse er mennesket skapt av «tørr, klinkende leire, formet fra sort gjørme».
I fotnoten står det:
«Her benekter Koranen klart og tydelig at mennesket ble skapt etter en evolusjonsprosess der det utviklet seg fra andre pattedyr før det ble til menneske.»
Professor i religionsvitenskap Mona Helen Farstad ved Høgskulen på Vestlandet mener det er viktig å skille mellom verset og kommentaren.
– Dette er en kommentar fra et troende perspektiv, hvor man er opptatt av å markere avstand til evolusjonsteorien, sier Farstad til Utrop.
Hun påpeker at dette er noe også enkelte konservative kristne gjør.
– Hvis man tenker filologisk på dette, så blir det vanskelig å tolke dette som en avvisning av Darwins lære, ettersom dette er noe som skjer i moderne tid. Det er vel snarere en skapelsesfortelling som er ganske lik den vi finner i Bibeltekstene, sier Farstad.
ICC nyanserer
ICC opplyser at kommentaren bygger på Maududis Tafhim-ul-Quran.
I svaret til Utrop understreker organisasjonen at det finnes ulike muslimske forståelser av forholdet mellom evolusjonsteorien og Koranens skapelsesberetning.
– Vi mener at det blir for kategorisk å hevde at Koranen entydig avviser evolusjon som sådan, sier ICC.
ICC viser til at mange muslimske lærde aksepterer biologisk evolusjon, men skiller mellom arters utvikling og spørsmålet om Adams opprinnelse.
– Andre muslimske tenkere åpner for en bredere forståelse av menneskelig evolusjon.
ICC henviser blant annet til en artikkel fra Yaqeen Institute, som argumenterer for at evolusjon kan forenes med troen på at Adam og Eva ble skapt særskilt av Gud.
Hva skulle kvinnene «gjenkjennes» som?
Et tredje eksempel gjelder vers 33:59, som ofte trekkes inn i diskusjoner om muslimske kvinners tildekking, eksempelvis bruk av hijab.
Her blir profeten bedt om å si til sine hustruer, døtre og troende kvinner at de skal trekke ytterplaggene rundt seg.
«Det er bedre for dem slik at de gjenkjennes og ikke blir plaget», står det i ICCs oversettelse.
Men hva skulle kvinnene gjenkjennes som?
I Maududis kommentar knyttes formuleringen blant annet til hvordan respektable og kyske kvinner skulle kunne kjennes igjen. Han viser også til eldre korankommentarer der bekledningen skilte frie kvinner fra slavekvinner.
Religionsforsker Mona Helen Farstad sier at ordet «gjenkjennes» antakelig viser til slike historiske forskjeller mellom kvinner med ulik sosial status.
– Dette viser antakelig til at praksisen med å dekke seg til kunne ha en slik funksjon, nemlig å skille mellom kvinner som hadde en høy status i samfunnet fra slaver eller prostituerte.
Hun viser videre til at dette var noe man også fant i før-islamsk tid, både blant grekere og ellers i Levanten.
Denne historiske bakgrunnen forklares ikke ved vers 33:59.
ICC mener verset i stor grad er selvforklarende, og at hensikten først og fremst er at kvinnene skulle kunne bevege seg i det offentlige rom uten trakassering.
Organisasjonen bekrefter samtidig at deler av den klassiske korankommentaren omtaler verset i lys av datidens samfunnsstruktur.
– Kommentarene er som nevnt ikke ment som en uttømmende fremstilling av alle klassiske fortolkninger eller hele den historiske konteksten til hvert enkelt vers.
ICC understreker at det ikke betyr at denne historiske bakgrunnen skal skjules.
En oversettelse som kan diskuteres
I forordet inviterer ICC leserne til å komme med tilbakemeldinger. Organisasjonen opplyser at innspill fra brukerne av LesKoranen.no er tatt med i arbeidet med den endelige trykte utgaven.
Også i svarene til Utrop understreker ICC at oversettelse og fortolkning innebærer valg, og at ulike forståelser av koranversene kan eksistere side om side.
Utrop ber ICC presisere synet på menneskelig evolusjon.
– Dere sier at det blir for kategorisk å hevde at Koranen entydig avviser evolusjon som sådan. Samtidig står det i fotnoten til vers 15:26 at Koranen «klart og tydelig» avviser menneskets utvikling fra andre pattedyr. Mener dere at denne fotnoten fortsatt gir en dekkende beskrivelse av deres forståelse, eller er det aktuelt å presisere den i en senere utgave?
