– Stående uttrykk og faste formuleringer er en viktig del av språkets struktur. Dette også fordi vårt alminnelige begrepssystem, som vi tenker og handler etter, er grunnleggende billedlig.
Foto: Firuz Kutal
At vi finner igjen de samme uttrykkene på kryss av landegrenser gjør sitt til å binde mennesker med forskjellig morsmål sammen, skriver Håkon Lutdal i dette innlegget.
Håkon Lutdal
Latest posts by Håkon Lutdal (see all)

Språksøndag
Spalten for alle som synes språk – muntlig eller skriftlig – er spennende, forvirrende eller morsomt. Vil du bidra med en god historie om ditt eget eller andres møte med det norske språket? En ny teori? Et favorittuttrykk? Send mail til [email protected] og fortell!
—————————————————————————

Det norske språk er truet, ved infiltrasjon av engelsk/amerikansk på den ene siden, ved utilstrekkelig norskopplæring på den andre. Det siste gjelder ikke bare dem som er nye i landet, det gjelder skolen i sin alminnelighet.  

I denne epistelen rettes oppmerksomheten mot det aller alvorligste, svekkelsen av en viktig bærebjelke i språket, på fagspråket kalt fraseologien, et begrep som rommer alt av særegne uttrykk og faste talemåter.

«Det er bare å bøye seg i hatten»

Stående uttrykk og faste formuleringer er en viktig del av språkets struktur. Dette også fordi vårt alminnelige begrepssystem, som vi tenker og handler etter, er grunnleggende billedlig. At vi finner igjen tilsvarende uttrykk på kryss av landegrenser gjør sitt til å binde mennesker med forskjellig morsmål sammen. 

I forordet i min bok «Med ordet i sin makt» peker jeg innledningsvis på unøyaktigheter og hårreisende feilbruk. Men også på en morsom, bevisst «feilbruk», der vår langrennsstjerne Heidi Weng roste sin overmann, Therese Johaug slik: «Det er bare å bøye seg i hatten». En elegant sammenkobling av «bøye seg i støvet for» og «ta av seg hatten for». Begge betyr det samme, «uttrykke respekt og beundring for».

Danskene er grovere enn oss

Språklige bilder gir ikke bare et mer presist og uttrykksfullt bilde av hva man mener enn lange forklaringer, men de gir også enhver fremstilling mer liv. Det er derfor viktig at flest mulig får øynene opp for uttrykkenes viktighet og gleden ved å beherske dem, skriftlig som muntlig.

Resten av denne artikkelen vil bli viet idiomatiske uttrykk, som er en hoveddel av dette språkområdet. De har det særpreg at de er faste i sin ytre form, men at man ikke uten videre forstår uttrykket ved å se på de enkelte ordene. Her er noen: «Strø salt i såret – øke smerten eller pinen, ofte den psykiske; plage noen som har det vondt fra før». «Fly i flint – bli forferdelig sint eller opphisset; sprekke (av sinne); eksplodere». «Vise tenner – vise at man er sint; ta igjen; opptre aggressivt eller truende». «Bite tennene sammen – ikke la seg påvirke eller bli slått ut; anstrenge seg for å beherske seg eller for å holde ut».              Storparten av de norske uttrykkene finner man i igjen på dansk. Danskene har imidlertid en tendens til å være litt grovere enn oss.  

Vårt vanlige begrepssystem, som vi tenker og handler etter, er grunnleggende billedlig.                     

Uttrykket «bite tennene sammen» heter f. eks. på dansk «knibe ballerne sammen». (Hva det heter for kvinner tørr jeg ikke gi meg ut på, knipe sammen er jo noe helt annet). Som et apropos, den sjarmerende norske frasen, «piker, vin og sang», lyder på dansk, «øl, fisse og hornmusikk». Med litt ulike nyanser i betydningen.

Lett å bomme

Språket er alltid i en viss forandring, så det er naturlig at enkelte uttrykk holder seg bra, mens andre dabber av.  Eksempler på ofte i bruk: «være på trappene», «være like om hjørnet», og «være i vinden». Og det kommer stadig nye til, som f. eks: «være helt pyton» og «gå på veggen». Ungdomsslangen gir også mange morsomme bidrag, men har ofte kort levetid.  

Noen idiomatiske uttrykk er mindre tilgjengelig, som «kaste noen blår i øynene – snyte noen; narre noen; forespeile noen noe på feil grunnlag». «Føre noen bak lyset» og «narre noen opp i stry» er uttrykk som har tilsvarende betydning. Man trenger altså ikke engang å vite hva alle enkeltordene betyr, det er den totale mening som betyr noe, og som man må ha et noenlunde begrep om. (Jfr. «stry» og «blår», begge om små partikler og trevler av hamp eller lignende, ukjent for folk flest).   

Og det er jo lett å bomme litt før man har uttrykket under huden. En arbeidskamerat yndet å bruke det nevnte uttrykket, men i stedet for «blår» sa han konsekvent «blå hår». Han brukte uttrykket i riktig sammenheng, så jeg hadde ikke hjerte til å rette på ham. (Ikke ha hjerte til – ikke få seg til; ikke ha samvittighet til»).

Veldig ofte er de idiomatiske uttrykkene formulert som sammenligninger: «sove som en stein», «ha det som plommen i egget» og «leve som en greve».

Dette får være nok for denne gang. I neste epistel litt om metaforene. Ha det godt så lenge.

Les tidligere tekster i Språksøndag, her:

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER