«Kjærlighet gjør blind»
Foto: Firuz Kutal
Ordspråk er et viktig tillegg til språket og bør brukes flittig, skriver Håkon Lutdal i dette innlegget.
Håkon Lutdal
Latest posts by Håkon Lutdal (see all)

Språksøndag
Spalten for alle som synes språk – muntlig eller skriftlig – er spennende, forvirrende eller morsomt. Vil du bidra med en god historie om ditt eget eller andres møte med det norske språket? En ny teori? Et favorittuttrykk? Send mail til [email protected] og fortell!
—————————————————————————

Ordspråk, (eller ordtak som det het tidligere), er en fyndig og lettfattelig fullstendig setning som inneholder en leveregel eller et visdomsord, eller som gir uttrykk for en alminnelig erfaring eller iakttagelse. 

«Liten tue velter stort lass»

Mens de idiomatiske uttrykkene og metaforene for det meste er en nødvendig del av språket, kan man ikke si det samme om ordspråkene. De er på en måte et tillegg, selv om mange av dem er gått inn i svermen av idiomatiske uttrykk.        

Da jeg skrev min bok Med ordet i sin makt (2016) var jeg svært tilbakeholden med å ta med for mange ordspråk. Men det var ikke mulig å unngå, f.eks.: «Av skade blir man klok», «Det er ikke gull alt som glimrer», «Blind høne finner også korn», «Like barn leker best», «Man skal ikke skue hunden på hårene» eller «Liten tue velter stort lass».       

Med opprinnelse i Bibelen og Edda

Men ettersom ordspråkene jo er en viktig del av fraseologien, åpnet jeg i senere utgaver opp for mange flere, alle de mest gjengse, og som jeg selv synes er gode, og selv «godkjenner». 

Begrensningens kunst var viktig, da det finnes utallige norske ordspråk, og slett ikke alle er like gode og levedyktige. Slår man opp på nettet får man opp en liste på 3500! Mange har svært gammelt opphav som disse eksemplene:                                                                                                 

Fra Bibelen: «Gå til mauren du late, se på dens ferd og bli vis», og
«Den som griper til sverd, skal falle for sverd».          

«Den enes død, den andres brød» 

Fra Håvamål / Edda: «Har du en venn og tror vel om ham, så gjest ham ofte, for kratt gror til og gress blir høyt på veien ingen går».                                                  

«Fe dør, frender dør, en selv også. Men godt, fortjent ettermæle varer ved».

Rikt og viktig tillegg til språket

Selv om ordspråkene skiller seg ut med sin stil og form, kan grensen være hårfin, da andre faste vendinger legger seg tett opp til dem og utledes fra dem. Ordtaket heter: «Den som har skoen på kjenner hvor den trykker». Den idiomatiske avledningen er jo «kjenne/merke hvor skoen trykker», en form som kan brukes friere og mer fleksibelt. Noe av det samme kan man si f.eks. om «katta i sekken».

Man kan kanskje betegne ordspråkene som et rikt og viktig tillegg til selve språket, men som i god norsk språkføring bør brukes ganske flittig, megetsigende som mange av dem er.                                                            

«Kjærlighet gjør blind»

«Den skal tidlig krøkes, den som god krok skal bli», sier alt, og bevises gang på gang av idrettsutøvere som når verdenstoppen. Eller fiolinspillere! Jammen begynte de tidlig! Ja, «øvelse gjør mester».                                                     

«Den enes død, den andres brød». Sant nok, tap og ulykke som rammer noen, kan være til gagn for andre. Som i krig eller pandemi.                                                                 

«Hastverk er lastverk». Det som lages i hast eller under tidspress blir ofte dårlig.

«Nød lærer naken kvinne å spinne». Når man er fattig og har små midler, øker ofte kreativiteten og evnen til å løse problemene.                                           

«Eplet faller ikke langt fra stammen». Barn ligner ofte på sine foreldre, på godt og vondt.

«Brent barn skyr ilden». Man lærer (forhåpentligvis) av sine tabber og negative erfaringer, og unngår å gjøre det samme igjen.                                 

«Selg ikke skinnet før bjørnen er skutt». Man bør ikke love for mye før man er sikker på at man kan holde det man lover.  
«Alle gode ting er tre». Uttrykket brukes i to anledninger, enten når man har forsøkt forgjeves to ganger og må prøve på nytt, eller etter at man ved tredje forsøk har lykkes.       

«Kjærlighet gjør blind». La gå, jeg ofrer gjerne dømmekraften og fornuften. «Når enden er god er allting godt». 

Les tidligere tekster i Språksøndag, her:

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER