Det er viktig at norsklærere av alle slag tar situasjonen innover seg, et helt språkområde er på vikende front, og krever innsats, skriver artikkelforfatteren.
Foto:Firuz Kutal
Et språks særegne uttrykk bidrar til dets mangfold og struktur. Mangelfull norskopplæring på området fikk drahjelp av en somalisk kvoteflyktning, forteller Håkon Lutdal i dette innlegget. 
14Shares

[Følgende tekst er den første i en ny, ukentlig spalte der temaet er det norske språket og nye nordmenns møte med dette. Har du selv en erfaring du vil dele eller et ord du vil fortelle om, er du en ekte språknerd, eller har du tips om andre som har morsomme eller underfundige historier om språket vårt? – send mail til [email protected]
Spalten vil fra den 7. mars få fast plass på søndager, derav navnet «Språksøndag»]

Ali Mohammed, en somalier som hadde lært seg godt norsk etter åtte år i Norge, følte seg likevel utenfor da han ikke hadde fått den aller minste opplæring i norske uttrykk – det aller vanskeligste for innvandrere å få tak på. 

Opplæring i uttrykk er viktig for alle – uansett familiebakgrunn

Han kastet seg rundt, allierte seg med en norskkyndig, tok for seg en rekke uttrykk, forklarte dem grundig på somalisk, og ga også eksempler på bruk på norsk i boken han ga ut, Griseflax – norske ord og uttrykk på somali.  

Den største ikke-vestlige innvandrergruppen, på over 43 000, var ham dypt takknemlig, for å bøte på det norskundervisningen hadde sluntret unna. Han hadde nok også skjønt dette kjente sitatet: «Å lære en kulturs idiomer og andre faste uttrykk er å dyppe seg selv ned i den kulturen».

Det er ønskelig at alle som driver norskopplæring merker seg dette ropet om hjelp. Situasjonen i skolen er ikke mye bedre, dette viktige språkområdet er i opplæringsplanene bare nevnt i en bisetning, og høyst frivillig, etter lærernes forgodtbefinnende. Så det står ikke så mye bedre til blant etnisk norske barn. 

Uttrykk livsvisdom, sannheter og erfaringer med ordtak

Fraseologien, et språks særegne uttrykk, er en viktig bærebjelke i språket, og bidrar til dets mangfold og struktur. Når språklige bilder brukes hele tiden er det fordi de gir et mer presist og uttrykksfullt uttrykk for hva man mener enn lange forklaringer. «Hun er en uslepen diamant».

Et helt språkområde er på vikende front, og krever innsats.

De idiomatiske uttrykkene, med sine faste ordforbindelser, utgjør en hovedgruppe, og kan ikke forstås med mindre man kan dem. Enkeltordene eller elementene i uttrykket forteller ikke betydningen. «Falle i fisk» har ikke noe med fisk å gjøre. Om man setter bukken til å passe havresekken, snakker vi hverken om bukk eller havre, og man fryser ikke om man får kalde føtter.

Metaforer er ord og uttrykk som overføres fra sin normale, bokstavelige betydning til en annen. Vi snakker om bruk i overført betydning. Et vanlig eksempel er speil for vannflate. Og språket er fullt av dem, skogens konge, fjellets fot, gå på trynet. Og man må også her holde tunga rett i munnen, man tråkker i salaten, men tramper i klaveret.

Ordspråkene, ordtakene, er korte velformulerte hele setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, sannheter eller erfaringer av forskjellig slag. «Man skal ikke skue hunden på hårene». «Brent barn skyr ilden». «Man skal ikke kaste stein når man selv sitter i glasshus».

Det er viktig at norsklærere av alle slag tar situasjonen innover seg, et helt språkområde er på vikende front, og krever innsats. Da jeg for noen år siden ga ut boken «Med ordet i sin makt» hadde den denne formålsformuleringen: «Bidra til å skape økt oppmerksomhet og interesse for dette språkområdet, og til å gi leseren et større ordforråd og en bedre språkfølelse».                               

Jeg skulle ha føyd til: «Og bidra til å holde hele det norske språk i hevd». Det er det aller viktigste. Så lærere og foreldre, husk: «Den skal tidlig krøkes den som god krok skal bli».

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.