Foto: Faksimile/Facebook
- – Komikere kan ikke knyttes til nasjonalitet - 04.05.2026
- Flere barn og unge holdes tilbake i utlandet - 03.05.2026
- Vandret til terrorrammet moské - 30.04.2026
Ifølge Radio Latin-Amerika oppfordret nettaktivister i opptil 25 ulike steder verden over, regjeringen i landet til å endre på valgloven.
Chile, sammen med Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Paraguay og Uruguay er blant landene på kontinentet som ikke gir stemmerett til utenlandsboende borgere. Som i valgåret 2009 er temaet en het politisk potet også i årets presidentvalg.
– En overveldende andel av utenlandschilenerne som reiste på 70-tallet, reiste ut som politiske flyktninger fra et diktatur. Nå er den chilenske diasporaen langt mer mangfoldig. Kravet er rettmessig, og handler om en grunnleggende rettighet som finnes i alle demokratier; nemlig at stemmeretten skal gjelde for alle stemmeberettigede, uansett hvor man skulle befinne seg, skriver redaktør i Radio-Latin-Amerika, Hans Dahle, i en pressemelding.
Folk må oppdras og utdannes til å ha demokrati og demokratisk tankegang i ryggmargen.
Oppe i senatet og storpolitikken
Stemmeretten for utenlandschilenerne har vært diskutert lenge i Chiles lovgivende forsamlinger, uten at det har gått videre fra å være lovforslag. I slutten av 2010 ble en innstilling til ny valglov vedtatt gjennom foreslåtte reformer i den chilenske grunnloven, men innstillingen ble nedstemt i senatet i mai 2011.
I årets presidentvalg har både den regjerende høyresiden og sentrum-venstre opposisjonen snakket om temaet. Kristeligdemokraten Soledad Alvear hevder det hele handler om politisk vilje.
– Håpet er at man kan få en rask behandling, slik det var tilfelle med stemmeplikten (jour. anm. Chile avskaffet stemmeplikt i 2012), sier hun til radio.uchile.cl.
Også en av høyresidens kandidater, Andres Allamand, hevder det er rett og rimelig at chilenere i utlandet kan utøve sin borgerplikt.
– Spørsmålet her har alltid handlet om stemmeretten skal være allmenngyldig eller om den skal gjelde utenlandschilenerne som ”viser tilknytning”, blant annet gjennom å være registrerte i valgsystemet.
– Må sitte i ryggmargen
Her hjemme har norsk-chilener og SV-politiker gjennom mange år Nolvia Dominguez Skjetne fulgt med på debatten. I prinsippet er hun positiv til stemmerett for utenlandschilenere, men med visse forbehold.
– Folk må oppdras og utdannes til å ha demokrati og demokratisk tankegang i ryggmargen. Å ha stemmerett er fint, men hvis man mangler bevissthet og engasjement, og ikke kan reflektere eller være en positiv endringsagent, så er dette fånyttes, påpeker hun.
Folk påvirkes av diktaturet
I Chile på 70-tallet engasjerte Dominguez Skjetne seg politisk i den venstrerevolusjonære bevegelsen MIR.
– Mine kamerater og jeg ønsket oss et mer rettferdig Chile, påpeker hun.
Kuppet i 1973 endret imidlertid Dominguez Skjetnes liv på hodet. Alle venstreorienterte partier og grupperinger, blant annet også MIR, som del av den styrtede Allende-regjeringen, ble forbudt. Engasjementet måtte gå under jorda. Til slutt ble hun tatt, fengslet og utsatt for tortur, før hun ankom Norge i 1980 som politisk flyktning.
– Nettopp fordi mange i min generasjon reiste vekk fra Chile som flyktninger, så er dette et tema som både engasjerer og betenner oss. 17 år med diktatur gjør at folk sliter med å tenke politisk og debattere, hevder hun.
Her hjemme har hun som SV-politiker jobbet for at chilenskættede i Norge skal stemme oftere ved kommune- og stortingsvalg.
– Hva synes du om debatten som føres i Chile om temaet?
– Selv tror jeg ikke det vil gi noen radikal endring av det politiske landskapet. Enkelte politiske sektorer i Chile kan ha interesse i dette av ren egennytte. For meg er det som sagt mye mer komplekst enn å ha dette som en nettkampanje.
