Foto: Lars Petter Pettersen
- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
I forrige uke møtte Tonje Brenna historielærere. Kunnskapsministeren snakket om hvordan lærere kan snakke om terroraksjonen den 22.juli, skriver Frifagbevegelse.
På møtet var også Anne Talnes og Claudia Lenz. Anne Talnes jobber ved 22. juli-senteret. Claudia Lenz er professor i samfunnsfag og jobber på HL-senteret (Holocaust og livssynsminoriteter).
– Jeg tror det aller viktigste vi forteller i dag og om hundre år er om hvorfor det skjedde, sa Tonje Brenna til lærerne.
Tonje Brennas historie
Tonje Brenna var generalsekretær i AUF for ti år siden. Etter terroren har hun skrevet bok om 22. juli. Den heter 22. juli – og alle dagene etterpå. Brenna har også jobbet for 22. juli-senteret. Der møtte hun skoleelever og lærere. Som kunnskapsminister vil hun ikke fortelle hvordan lærere skal gjøre jobben i klasserommet.
– Det er dere som er pedagoger og som vet best hvordan dette løses og legges opp i klasserommet, sa Brenna.
Flere fortellinger om terror
– Det finnes flere fortellinger om 22. juli. Det er viktig, fordi elevene må forholde seg til disse fortellingene, sa professor Claudia Lenz på møtet.
I 2018 skrev Lenz en artikkel. Den handlet om at det er 5 fortellinger som forklarer 22. juli i Norge.
Demokratifortellingen:
Norge vil ha mer demokrati og mer toleranse.
Kjærlighetsfortellingen:
Norge har mer kjærlighet enn hat.
Beredskapsforklaringen:
Norge må bli bedre på beredskap fordi politiet ikke gjorde bra jobb 22. juli.
Mangfoldsfortellingen:
Norge er et flerkulturelt land. Det likte ikke terroristen.
Arbeiderparti-fortellingen:
Terroristen ga Arbeiderpartiet skylda for “masseinnvandring”.
22. juli og Holocaust i læreplan
I ny læreplan for samfunnsfag står det at elevene skal lære om 22. juli og Holocaust.
Lærere ønsker mer undervisningsmateriell til bruk i undervisning om 22. juli.
– Dere vet mye bedre enn jeg hva som fungerer i klasserommet. Men det å ha en ting, en bok, en stein, et bilde av Utøya ovenfra eller et bilde av Regjeringskvartalet, kan gi start på noen veldig fine samtaler som man kan resonnere seg ut fra, foreslo kunnskapsminister Tonje Brenna.
Konspirasjonsteorier
Anders Behring Breivik skrev et “manifest” før han gjorde terroren. Der skrev han om Eurabia. Det er en konspirasjonsteori om at muslimer vil gjøre Europa muslimsk.
Hvordan skal lærere møte konspirasjonsteorier – som Eurabia-teorien – om 22. juli i klasserommet?
– Jeg er jo litt glad i den læreplanen vi har fått i historiefaget, og spesielt kjerneelementene. De er egnet til å avkonstruere disse tingene, utforske og skape refleksjon, sa professor Claudia Lenz.
FAKTA OM TERRORAKSJONEN 22.JULI 2011
- 77 personer mistet livet.
- Regjeringskvartalet ble bombet.
- Ungdommer på AUF-leir ble skutt på Utøya.
- 8 personer mistet livet i Regjeringskvartalet.
- 69 personer mistet livet på Utøya.
- Flere ble såret i Regjeringskvartalet og på Utøya.
- Anders Behring Breivik, gjerningspersonen (han som gjorde det), sitter i fengsel.
ORDLISTE
beredskap: ha (noe(n)) klar til bruk (i tilfelle ulykke, angrep e.l)
mangfold: stor variasjon, det er mange forskjellige mennesker
konspirasjonsteori: tanker om at noe er et resultat av flere som går sammen og samarbeider uten at andre vet det. De får fordeler eller oppnår noe fordi de samarbeider i hemmelighet.
kjerneelement: deler av kjerne (den innerste delen av noe)
egnet: laget for
avkonstruere: løse opp, dele opp, analysere
