Stortingsvalget 2025: Stillhet eller rettferdighet?

Valgfeberen i 2025 handler ikke bare om politikk, men føles som et karneval av stemmer, valg og muligheter. Luften i Norge er ladet, nesten elektrisk. Dette valget sniker seg ikke stille inn; det stormer frem som kraftig nordavind, uforutsigbar og fylt med energi.

Overalt man vender seg, møter man løfter, spørsmål og konkurrerende visjoner for fremtiden. Men under overflatestøyen av debatter, plakater og TV-dueller ligger noe langt dypere: hjerteslaget av rettferdighet, likhet og sannhet.

I år er stemmeseddelen i Norges hånd mer enn et nasjonalt valg. Det er et moralsk valg. Det handler om hva Norge velger å stå for i en verden der stillhet er like farlig som vold. Når vi ser utover våre grenser, ser vi Palestina (nevn også andre land i krig eller nød?).

For muslimer i Norge er ikke dette en abstrakt, men levd virkelighet. Drapet på Tamima har rystet vårt samfunn til kjernen. Den 34 år gamle Tamima Nibras Juhar ble drept på et barnevernsenter. Gjerningsmannen er identifisert som den 18 år gamle Ðorðe Wilms, en ung mann med serbisk bakgrunn som bor i Norge. Det sies at gjerningsmannen hadde ekstreme og islamfiendtlige holdninger. Norges egne sikkerhetstjenester var blitt advart, men ingen tiltak ble tatt. Dette er ikke en isolert historie.

Fra bombeangrepet på Noor moskeen i 1985 til de nyere koranbrenningene arrangert av SIAN utenfor moskeer, noen ganger til og med foran barn, har budskapet vært smertefullt tydelig: Hat lever ikke alene, det tolereres.

Mange i sivilsamfunnet og i minoritetsmiljøer har pekt på det ideologiske ansvaret som bæres av deler av ytre høyre, og hvordan grupper og stemmer har næret frykt gjennom å spre ideen om “snikislamisering.” Selv forslaget fra KrF om at muslimer burde gjennomgå en “verditest” har bidratt til dette klimaet av mistillit.

Etter Breiviks terrorangrep i 2011 lovet Norge “ALDRI MER.” Men i stedet for å konfrontere røttene til islamofobien, lot samfunnet den sive inn i mainstream-politikken. Den doble standarden er smertefull.

Kondolanser gis, ja, men rettferdigheten føles fjern. Ord som “islamofobisk terrorangrep” unngås med bevissthet, som om det å gi hatet et navn gjør det for virkelig. Og likevel å unngå sannheten visker den ikke ut. Muslimer i Norge lever fortsatt med denne frykten. Det som skjedde med Tamima kunne skjedd hvem som helst.

Det er derfor valget i 2025 betyr mer enn noensinne. Norge er en stolt bærer av fanen, frihet og demokrati, men en frihet som ekskluderer, er ingen frihet. Et demokrati som vender seg bort fra urett, ingen reell demokrati. Valget foran velgerne handler ikke bare om hvem som skal styre, men om hvilke verdier som skal styre. Skal rettferdighet og medmenneskelighet få en stemme? Eller skal stillhet og dobbeltmoral fortsette?

Så ja … scenen er satt. Verden følger med. Norge holder nå pennen for å skrive et kapittel som vil bli husket. Hvis folket velger rettferdighet, hvis de kaller undertrykkelse for hva det er, hvis de står der hvor menneskeligheten vakler, da vil deres stemme gi gjenklang langt utenfor grensene. Den vil fortelle verden at demokratiet her lever, at rettferdighet ikke er et slagord, og at i beslutningens øyeblikk slo ikke Norges hjerte av frykt, men av sannhet og av mot.