Familiegjenforening for eldre foreldre kan forsvinne

Det er foreslått å fjerne muligheten for enslige foreldre over 60 år å bli gjenforent med sine voksne barn som bor i Norge etter utlendingsloven § 46. Jussbuss mener at denne lovendringen er forhastet og mangler en tilstrekkelig begrunnelse.

Departementet begrunner forslaget med at eldre innvandrere øker presset på et allerede belastet helsevesen og eldreomsorg. Ifølge departementet kan dette på sikt bli svært kostbart, og gå utover tilbudet til befolkningen for øvrig. 

Påstand begrunnes ikke i statistikk

Til tross for departementets bekymring, blir ikke påstanden begrunnet i statistikk. Statistikken viser at andelen eldre innvandrere er svært liten i forhold til resten av den eldre befolkningen i Norge. Ifølge SSB benytter eldre innvandrere ulike helsetjenester i noe mindre grad enn den øvrige befolkningen, og det er færre eldre innvandrere som bruker kommunale helse- og omsorgstjenester enn resten av de eldre.

Forslaget fremstår enda mindre holdbart når man ser på hvor lite innvandring denne bestemmelsen faktisk åpner for. Siden 2010 frem til mai 2024 har det kun blitt registrert 1600 innvilgede førstegangstillatelser, noe som tilsvarer omtrent 114 innvilgelser per år.

Omtrent 114 innvilgelser per år

Dette er en svært liten gruppe, og Jussbuss mener at den potensielle belastningen på velferdsstaten ikke kan begrunne så omfattende inngrep i retten til familieliv.

Familiegjenforening er ofte også den eneste muligheten for innvandrere med flyktningbakgrunn til å holde familien samlet, siden de har begrensede muligheter til å besøke hjemlandet.

Allerede restriktiv

Dagens regelverk er dessuten allerede restriktivt. Selv om alle vilkår for familiegjenforening er oppfylt, har utlendingsmyndighetene fritt skjønn til å avslå søknader. Dersom departementet ønsker å begrense innvandring for denne gruppen ytterligere, finnes det måter å gjøre dette på uten å fjerne muligheten fullstendig.

Etter Jussbuss sitt syn gir ikke andre regler mulighet for familier til å bli gjenforent. Departementet mener at ordinært visum og oppholdstillatelse med varighet på inntil ni måneder kan gi mulighet for hyppige og relativt lange besøk, og gir uttrykk for at dette kan dekke behovet for familiegjenforening etter utlendingslovens § 46.

Jussbuss erfarer at vurderingen av returforutsetninger avskjærer enslige, eldre søkere i å få innvilget visum

Disse oppholdstillatelsene har imidlertid strenge krav til inntekt, annen dokumentasjon og returforutsetninger. Jussbuss erfarer at vurderingen av returforutsetninger avskjærer enslige, eldre søkere i å få innvilget visum. I tillegg mener vi at en slik praksis vil føre til utilsiktet forskjellsbehandling mellom foreldre fra lav- og høyinntektsland. 

Under den generelle vurderingen av opphold etter § 46 blir land delt inn i grupper basert på utvandringspotensiale fra landet. Jussbuss erfarer at de som søker på familiegjenforening som enslige eldre foreldre, ofte er fra land med høyt utvandringspotensiale. Det vil derfor ikke være noen reell mulighet for denne gruppen å besøke sine barn i Norge.

Videre krever dagens regelverk at en person som besøker Norge på visum, må vente i ett år før vedkommende kan søke på nytt. Dette begrenser i realiteten muligheten til jevnlige besøk.

Jussbuss mener at departementets forslag innebærer en betydelig innskrenkning av retten til familieliv, basert på svakt begrunnede antakelser om belastning av velferdsstaten.

Det er også kritikkverdig at høringsfristen for forslaget var langt kortere enn normalt, spesielt når en slik lovendring vil ramme sårbare grupper hardt. Forslaget bør derfor ikke gjennomføres uten en grundigere utredning og bedre dokumentasjon.