
Foto: Skjermdump/YouTube
- Nei Sanna, selvstendige valg er ikke underkastelse - 09.10.2025
- Sosiale medier er ikke for de yngste barna | Malin Ali - 14.02.2023
- Godt nyttår – godt debattklima! | Malin Ali - 08.01.2023
Sanna Sarromaa skrev nylig et debattinnlegg i Nettavisen der hun sammenligner det å ta mannens etternavn med det å gå med hijab. For meg virker det som om hun er mer opptatt av å provosere enn å føre en nyansert debatt – og ved å gjøre dette, ender hun opp med å miste poenget sitt.
Hun skriver at kvinner som tar mannens etternavn er «dumme», og at de underkaster seg.
Jeg kjenner mange kvinner som har tatt mannens etternavn fordi de ønsker det, av ulike grunner, og det er et valg de har tatt helt selv. På samme måte vet vi at mange kvinner bruker hijab av eget ønske – enten av religiøse eller personlige grunner. Dette er ikke nødvendigvis et symbol på undertrykkelse, selv om vi selvfølgelig vet at det kan være det for noen. Men det gjelder ikke alle, slik Sarromaa framstiller det.
Sanna ser ikke ut til å ta innover seg at kvinner kan tenke selv og ta valg som er riktige for dem, selv om valgene ikke passer inn i hennes perspektiv
Hun ser ikke ut til å ta innover seg at kvinner kan tenke selv og ta valg som er riktige for dem, selv om valgene ikke passer inn i hennes perspektiv. Jeg synes det er trist at hun setter likhetstegn mellom valg kvinner tar i helt ulike livssituasjoner, og kaller det underkastelse. Det Sarromaa egentlig sier, er at kvinner ikke skal få lov til å ta egne valg dersom valgene ikke passer med det hun mener er rett. Det høres ikke særlig frigjørende ut, spør du meg.
Det er helt greit å stille spørsmål ved tradisjoner, og man kan jo kanskje undre seg over hvorfor det oftest er kvinnen som skifter navn – og ikke mannen. Men måten Sarromaa velger å løfte debatten på, skyver bort folk fra å være med i denne samtalen. Jeg mener det må da gå an å løfte et tema uten å provosere og tråkke på andre?
Det handler om å respektere at kvinner kan velge ulikt – og likevel være sterke og selvstendige. Når hun kaller personlige valg dumme eller underdanige, blir det som om hun selv tar rollen med å overstyre andres vurderinger. Det virker som det er nettopp det motsatte av det hun egentlig prøvde å vise at hun var opptatt av i innlegget sitt. Hun skal liksom kjempe for kvinners frihet – samtidig som hun dømmer mange av dem for hvordan de velger å bruke den?





