Foto: Privat
- «Kan det settes på noen vers fra Koranen mens de opererer meg» - 31.10.2025
- Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn… - 22.11.2024
- Slik jobber vi med flyktningbarna i barnehagen - 13.03.2024
I dag er siste dagen i oktober, som også er brystkreftmåneden. Jeg har gått noen runder med meg selv der jeg har vurdert om jeg skal fortelle historien om mamma. Etter å ha fått tillatelse av mamma, velger jeg å fortelle dere reisen til mamma.
Mamma kom til Norge på 70-tallet, da var hun en 19 år gammel nygift jente. Mamma fikk jobb i Mils fabrikken i Drammen. Det var mammas første jobb, som hun var veldig stolt av. I Pakistan fikk mamma gå på skolen til åttende klasse, etter åttende klasse måtte hun hjelpe til med husarbeidet.
Da mamma fikk min storebror og meg, sluttet hun å jobbe. Hun ble igjen hjemmeværende, men heldigvis hadde mamma og pappa veldig gode naboer som hjalp mamma, og lærte henne norskspråket. Mamma klarte å snakke norsk og uttrykket seg godt nok.
For noen år tilbake ble mamma diagnostisert med brystkreft. Hun hadde gått med en kul i brystet ganske lenge, men lot det være å bli undersøkt, ikke hadde hun fortalt oss om denne kulen. Da mammas venninne fikk brystkreft, ble mamma opptatt av kulen i hennes bryst og tok da det på alvor. Det viste seg at det var en alvorlig form for brystkreft.
Da jeg var med mamma hos legen og legen fortalte at mamma hadde brystkreft, var det som om hele verden raste for oss. I skrivende stund kan jeg nesten kjenne på samme smerte og redsel som jeg følte den gangen. Brystet måtte fjernes, og mamma måtte begynne med cellegift behandlingen. Mamma gråt mye, og var veldig redd.
Da vi kom til sykehuset etter noen dager for å fjerne det ene brystet til mamma, var det som om mamma hadde mistet eller glemt det norskespråket. Hun klarte bare å snakke urdu og jeg ble hennes oversetter. I møte med legen som skulle operere bort brystet til mamma, sier mamma på urdu til meg «Kan det settes på noen vers fra Koranen, mens de opererer meg?». Jeg visste at det ikke var aktuelt, men likevel spurte jeg for mammas skyld. Legen så på mamma og sa «Jeg forstår at du vil ha noen vers fra koranen når jeg skal operere deg, men for å ta bort brystet ditt, vil det være et team sammen med meg, og da trenger jeg og de andre å kommunisere med hverandre, Vi må ha fokuset helt klart, derfor er det ikke mulig». Jeg oversatte det legen sa, og mamma nikket. Videre sier denne legen «Men det som går an er at du kan høre på versene fra Koranen før operasjonen og etter operasjonen når du våkner».
Det er i interaksjonene mellom mennesker at tryggheten, forståelsen og respekten skapes
Måten denne legen inntonet seg til mamma, kommer jeg aldri til å glemme. Hun viste mamma forståelse for hennes ønske, men samtidig ga hun en forklaring som mamma klarte å ta imot og akseptere. Det viste seg i videre samtale med legen at hun hadde jobbet en del år i Midtøsten og var kjent med både religionen og kulturen.
Det er i interaksjonene mellom mennesker at tryggheten, forståelsen og respekten skapes. Jeg mener at yrker som jobber med mennesker, krever en kulturell kompetanse og erfaring. Om det er en fødsel eller om det er en dødsfall, er det ulike rituelle handlinger som kan være nyttige å ha kunnskap om. Slik vil helsepersonell som møter et kulturelt mangfold ha bedre muligheter for å hjelpe både pasientene og pårørende.
