Foto: Marco Giumelli
Et utreiseforbud kan ikke ilegges fordi barnevernet ønsker at familien skal bli i landet til saken er avklart.
Latest posts by Inez Arnesen (see all)
Stortinget har nå enstemmig vedtatt en lov som skal hindre at barn tas med til utlandet og utsettes for vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og annen grov omsorgssvikt, i følge Utrop. Formålet er alvorlig og legitimt. Samtidig har statsråden gitt uttrykk for at loven kan brukes når familier «rømmer fra barnevernets undersøkelser». Nettopp derfor er det avgjørende å rydde i hva loven faktisk sier – og hva den ikke sier.
Hva er det Stortinget har vedtatt?
Loven gir barnevern og politi adgang til å ilegge utreiseforbud når det foreligger en nærliggende fare for at barnet vil utsettes for mishandling, alvorlig fare for liv eller helse eller annen alvorlig omsorgssvikt ved et utenlandsopphold. Det kan også fattes akuttvedtak. Brudd på utreiseforbudet er straffbart, og pass kan nektes eller tilbakekalles.
Dette er et svært inngripende tiltak, og det er ment for ekstreme situasjoner: tvangsekteskap, æresvold, kjønnslemlestelse og frihetsberøvelse.
Retorikk vs. lovtekst
Når statsråden sier at loven kan brukes når familier «rømmer fra barnevernets undersøkelser», skapes et inntrykk av at dette er en generell hjemmel som kan brukes mot enhver familie i konflikt med barnevernet. Men loven krever konkrete, dokumenterte og alvorlige risikoforhold. En pågående undersøkelse er ikke nok.
Et utreiseforbud kan ikke ilegges fordi barnevernet ønsker at familien skal bli i landet til saken er avklart. Det vil være lovstridig. Lovens terskel er høy, nettopp fordi tiltaket er så inngripende.
Systemet har allerede sterke virkemidler
Barnevernet har fra før:
- akuttvedtak
- omsorgsovertakelse
- flytteforbud
- samarbeid med politiet om pass og utreisekontroll
- adgang til å iverksette tiltak ved vold og tvang
Når utreiseforbud kommer i tillegg, skal det praktiseres som et unntak – ikke som et nytt standardtiltak.
Et inngrep som krever kirurgisk presisjon
Et utreiseforbud berører grunnleggende rettigheter: retten til familieliv, retten til bevegelsesfrihet og barns rett til å bli hørt. Norge er allerede flere ganger kritisert og dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen for for grove og irreversible barneverninngrep uten tilstrekkelig forholdsmessighet.
Derfor er det avgjørende at dette tiltaket brukes med største forsiktighet og en presisjon som samsvarer med menneskerettslige krav.
Et bilde: utreiseforbud som «kontaktforbud mot verden»
Man kan sammenligne utreiseforbud med besøksforbud i strafferetten: det brukes for å forebygge alvorlig skade. Forskjellen er at utreiseforbud stenger hele verden ute som mulig oppholdssted for barnet og familien.
Det er uhørt å ilegge besøksforbud bare fordi en sak er under etterforskning. Likevel er dette parallellen dersom utreiseforbud begynner å brukes når barnevernet ikke er ferdig med sin undersøkelse.
Hvem rammes hardest – igjen?
Det er et mønster som går igjen i barnevernet: Det er aldri de mest ressurssterke som rammes hardest.
Jeg mener de som får de mest inngripende tiltakene rettet mot seg er:
- foreldre med lav inntekt
- enslige mødre
- minoritetsfamilier
- foreldre med språkbarrierer
- familier med kognitive vansker eller psykososiale utfordringer
- foreldre som ikke får dekket juridisk bistand
- familier som allerede har liten tillit til systemet
Dette er de samme gruppene som oftest mangler muligheten til å beskytte seg mot feilvurderinger eller å utfordre et vedtak som går for langt. Når et nytt, straffesanksjonert inngrep innføres, er det disse barna og foreldrene som står mest utsatt. Ressurssterke familier med penger, advokater og sterke nettverk vil som regel aldri se baksiden av en slik lov.
At loven retter seg mot ekstreme situasjoner, betyr ikke at praksis ikke kan skli. Historien viser at når lovgiver åpner døren, er det ofte de mest sårbare som blir stående i trekk.
Når manglende lovforståelse gir ulovlige vedtak
For at et utreiseforbud skal være lovlig, må følgende være godt dokumentert:
1. Nærliggende fare for alvorlig skade.
2. En grundig forholdsmessighetsvurdering.
3. En klar begrunnelse som bygger på fakta, ikke løse antakelser.
4. Vurdering av om mildere tiltak først burde vært brukt.
Hvis dette ikke er på plass, er vedtaket ulovlig – og straff kan ikke ilegges.
Loven er ikke ment som et generelt verktøy for å stanse familier som ønsker å reise mens barnevernet undersøker.
Konklusjon
Det er helt riktig å styrke kampen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og annen grov vold. Men et slikt virkemiddel må håndteres med streng juridisk presisjon. Loven er ikke ment som et generelt verktøy for å stanse familier som ønsker å reise mens barnevernet undersøker.
Utreiseforbud skal være et ekstraordinært tiltak, og må aldri praktiseres utover det loven faktisk gir adgang til. Hvis praksis begynner å tøyes, er det de mest sårbare familiene som igjen vil bære konsekvensene.
Rettssikkerhet er ikke et hinder for barnevernets arbeid. Det er forutsetningen for at barnevernet i det hele tatt skal ha legitimitet.
