Foto: Victoria Åsne Kinsella
UDIs pressetreff ble holdt på Nasjonalt ankomstsenter på Råde. Dette er asylsøkeres første oppholdssted i Norge.
Senteret skal rehabiliteres for å tilrettelegge for en europeisk asyl- og migrasjonspakt som blir implementert 12. juni. Da skal det bli plass til rundt 1000 personer.
Målet med EU-pakten er bedre kontroll på yttergrensene i Europa, forhindre irregular migrasjon og menneskesmugling. Det innebærer også mer screening av hvem er mest sårbare og hvem som utgjør en sikkerhetsrisiko.
UDI – en beredskapsorganisasjon
I fjor var det rundt 17 000 personer som søkte asyl i Norge. I år forventer UDI 18 500 asylsøkere. Av disse 14 500 fra Ukraina og 4000 fra andre land.
Sæther understreker imidlertid at usikkerheten er stor. Han peker på Syria, Iran, Afghanistan, Gaza, Sudan og Venezuela.
– En urolig verdenssituasjon gjør at våre prognoser for dette året er veldig usikre, noe som krever en høy beredskap fremover, sier Sæther.
I tillegg til usikre tall om ankomster, er det også usikkerhet knyttet til kommunenes kapasitet til å bosette. I tillegg er det vanskelig å anslå til hvor mange som får avslag og hvor mange direktoratet vil lykkes i å returnere.
Flere unge ukrainere
Det har kommet 107 000 ukrainere til Norge siden starten på krigen 2022. I disse tallene er det fortsatt flere kvinner enn menn, men tallene har jevnet seg ut. Det skyldes at nå kan også unge menn mellom 18 og 22 år reise lovlig ut av landet. Ukraina er også det landet som har flest enslige mindreårige asylsøkere.
I 2025 har 701 ukrainere fått avslag på asylsøknaden sin. Det skyldes at de som kommer fra det som regnes som trygge områder ikke har krav på kollektiv beskyttelse.
Forståelse for menneskene bak tallene
Det er 45 000 personer som venter på behandling av asylsøknadene sine. Det er en nedgang fra 61 000 i begynnelsen av året, det utgjør 20 prosent. 11 500 personer bor i mottak. Majoriteten, 74 prosent, er fra Ukraina og Syria.
Utrop påpeker at det er mye snakk om tall. Men at asylsøkere selv formidler at de bare føler seg som nummer i et system.
– De forteller om psykiske belastning og økt selvmordsrisiko. Er disse faktorene noe UDI er bevisst og snakker om internt?
– Ja, det er noe vi har mye oppmerksomhet rundt, sier Sæther.
Han sier videre at UDI kjenner til flere uønskede hendelser. Og at det er krevende både for beboere og andre i apparatet rundt når ventetiden er lang og usikkerheten stor.
– Vi må ofte sette inn nye tiltak og ekstra bemanning. Vi er også i kontakt med andre sektorer for å bistå personer i mottak som har ulike utfordringer. Og legger til:
– Det jeg har snakket om er de store tallene. Men i de tallene er vi klare over at det er mange som har ventet lenge og som er i en vanskelig situasjon, sier Sæther.
Selv om Europa strammer inn, forventer UDI at tallene på norsk innvandringsstatistikk blir høye også fremover.
– Det at så mange venter på behandling av sine saker, betyr at det også fremover blir et stort antall utlendinger som får oppholdstillatelse i Norge, sier Sæther.
I gang med Syria-sakene
UDI besluttet i desember å starte behandlingen av asylsøknader fra Syria. De ble stilt i bero i et år.
Direktør for beskyttelse i UDI, Wenche Fone, sier at UDI har begynt med de første intervjuene denne uken. De eldste sakene blir behandlet først.
– Det kommer til å ta lang tid. Det er 2500 personer som venter, og vi har store budsjettkutt, sier Fone.
Samtidig som UDI intervjuer asylsøkere, samler de inn informasjon om situasjonen i Syria. Blant annet fra Landinfo, UNHCR og EU.
Hun besøkte også selv Syria i fjor høst for å oppdatere seg på situasjonen.
– Vil asylsøknader fra Syria bli prioritert?
– De blir prioritert på lik linje med andre, slik at det ikke går ut over søkere med annen landbakgrunn. Vi har et rettferdig system når det gjelder saksbehandlingstid. Syrere har heller ikke ventet lenger enn andre i gjennomsnitt, sier Fone.
