Debatten om Arina Aamir Sheikh viser hva som skjer når samtalen sporer av

Reaksjonene på Arina Aamirs podkastuttalelser er forståelige, og kritikk er både legitimt og nødvendig. Men når samtalen glir over i grove personangrep og trusler, forsvinner både sakligheten og det demokratiske rommet vi alle er avhengige av.

De siste dagene har debatten rundt en podkastepisode med Oslo-politiker og samfunnsdebattant Arina Aamir eskalert raskt. Det som skulle vært en uenighet om ytringer og standpunkter, har i stor grad blitt overskygget av stygge kommentarer og personangrep. Det ødelegger muligheten til å ta en ryddig og saklig debatt om temaene som faktisk diskuteres.

Bakgrunnen er klipp som har blitt delt fra episoden, der Henrik Beckheim, som leder samtalen, beskriver den slik: «Hun synes hijab er et vestlig moteplagg. Hun kan ikke ha pakistanske venninner, for da blir det altfor mye moralpoliti, og hun mener vi må unngå ghettofisering og pakistanske og somaliske landsbyer i Norge.»

Jeg har sett og hørt flere klipp fra episoden, og min første tanke var at det ble snakket på en måte som forenkler komplekse spørsmål og bidrar til å sette grupper opp mot hverandre. Det er derfor ikke overraskende at utsagnene har skapt reaksjoner. Jeg er selv uenig i mye av det jeg har hørt blitt sagt.

Kritikk er legitimt – hets er det ikke

Mange av oss har nok opplevd at hun ikke tok fullt ansvar for hvordan hun ordla seg, og at deler av det som ble sagt kan oppleves som stigmatiserende eller nedlatende. Men la meg være helt tydelig: De grove og usaklige kommentarene som har blitt rettet mot Arina, er helt uakseptable. Det er ingen – uansett hvor stor uenigheten er – som fortjener å bli møtt slik hun har blitt møtt de siste dagene. At noen reagerer sterkt på det som blir sagt, kan ikke og skal ikke rettferdiggjøre personangrep.

Det er ingen – uansett hvor stor uenigheten er – som fortjener å bli møtt med hets og personangrep

Dette betyr ikke at hun skal skjermes fra kritikk. Tvert imot: Når man ytrer seg offentlig, må man tåle å bli motsagt og stilt til ansvar. Det er derfor positivt å se at mange har bidratt med tydelig og saklig kritikk. Det er slik en offentlig debatt bør fungere.

Når frykten tar over

Det som derimot er skremmende, er når fokuset flyttes bort fra sak og over på hets, trusler og grove personangrep. Slike reaksjoner skaper frykt og påvirker viljen til å delta i samfunnsdebatten – ikke bare i denne saken, men også i fremtidige debatter. Det taper vi alle på.

Det er fullstendig uakseptabelt at mennesker skal bli truet for å ytre sine meninger – uansett hvor sterkt man måtte være uenig. Trusler og hets bidrar ikke til en saklig offentlig samtale, men undergraver demokratiet og skaper frykt. I et åpent samfunn må vi tåle uenighet og møte meninger med argumenter, ikke med forsøk på å kneble dem vi ikke liker.

Grunnen til at jeg skriver dette, er at måten denne debatten har utviklet seg på, angår oss alle. Det vi trenger nå, er et tydelig fokus på samtaler som bygger respekt og forståelse – også når vi provoserer hverandre og står langt fra hverandre politisk.