
Foto: Henrik Kreilisheim
Uttalelsene kom i et intervju med VG, der Gharahkhani kommenterte situasjonen i Iran etter de militære angrepene fra Israel og USA.
Han mener regimet allerede er sterkt svekket.
– Det er tydelig for alle som følger godt med, at regimet allerede er svekket og isolert. De har fortsatt ikke erstattet øverste leder og andre sentrale personer. Det er et maktvakuum. Og det regimet kommer ikke til å overleve. Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta, sier stortingspresidenten.
Ifølge Gharahkhani håper mange iranere at den økende pressede situasjonen kan åpne for politiske endringer.
– Når du snakker med folk nå, så håper de at dette vil føre til at et ganske pill råttent regime råtner på rot. Og at de endelig kan få muligheten til en utvikling i retning et reelt demokrati, sier han til VG.
Trekker frem Reza Pahlavi
I intervjuet peker Gharahkhani også på Reza Pahlavi – sønnen til Irans siste sjah – som en mulig overgangsfigur dersom regimet faller.
– I det store bildet er det Pahlavi som har størst oppslutning nå, sier han.
Pahlavi lever i eksil og har i flere år forsøkt å samle opposisjonen mot den islamske republikken. Han har særlig fått oppmerksomhet i deler av diasporaen.
Gharahkhani møtte Pahlavi i USA i fjor, noe som skapte debatt i Norge fordi møtet ikke var oppført i stortingspresidentens offisielle program.
Selv understreker Gharahkhani at det til syvende og sist er iranerne selv som må bestemme landets fremtid.
– Mitt utgangspunkt er at det er iranerne selv som må velge hva slags retning de skal ha for landet, og hva slags styreform de skal ha.
Kritikk fra iranske miljøer
Uttalelsene har imidlertid møtt kritikk fra enkelte i det iranske eksilmiljøet.
Osman Kawkabisha mener det er problematisk at en norsk stortingspresident fremhever én bestemt person som mulig leder for Iran.
– Dersom man ønsker å fremme norske verdier som frihet, demokrati og rettsstat, bør man støtte prinsippet om frie og demokratiske valg – ikke peke ut én bestemt kandidat på forhånd, sier han.
Kawkabisha stiller også spørsmål ved påstanden om at Pahlavi har bred oppslutning i Iran.
– Hvilke målinger bygger han på? Hvor er disse tallene hentet fra, og kan de dokumenteres?
Viser til autoritær historie
Kritikken handler også om historien til Pahlavi-dynastiet, som styrte Iran fra 1925 til revolusjonen i 1979.
Ifølge Kawkabisha var sjahens regime et autoritært styre preget av omfattende politisk undertrykkelse.
– Nasjonale minoriteter – kurdere, aserbajdsjanere, balutsjere og arabere – ble fratatt retten til språk og kulturell utfoldelse. Politisk opposisjon ble brutalt slått ned, sier han.
Han viser til egne familieerfaringer fra perioden. Faren hans, Najmadin Kawkabishad, ble fengslet på grunn av sitt politiske engasjement.
– Min far ble dømt til ti års fengsel. Min eldste bror ble drept av sjahens styrker da han var 15 år gammel.
Undertrykkelse også etter revolusjonen
Samtidig understreker Kawkabisha at dagens islamske republikk har videreført undertrykkelse i en annen form.
– Militære angrep i kurdiske områder, henrettelser og forbud mot politiske partier er fortsatt en realitet.
Han og familien har levd i eksil i flere tiår.
– Jeg og min familie har vært 47 år i eksil nå.
Debatt om Irans fremtid
Diskusjonen om hvem som kan lede Iran etter et eventuelt regimeskifte er en av de mest omstridte i den iranske diasporaen.
Noen mener en overgangsfigur kan være nødvendig for å stabilisere landet. Andre frykter at en tilbakevending til monarkiet vil gjenskape gamle maktstrukturer.
Kawkabisha mener Irans fremtid må bygges på et helt annet politisk grunnlag.
– Iran er et multietnisk og mangfoldig samfunn. Landets fremtid kan ikke bygges på en tilbakevending til monarki eller på gjenoppliving av tidligere maktstrukturer.
Han argumenterer i stedet for en demokratisk modell med sterkere regional representasjon.
– Et fremtidig Iran må bygges på demokratiske prinsipper, maktfordeling og respekt for landets etniske og kulturelle mangfold.
Uavklart politisk landskap
Hva som faktisk vil skje i Iran dersom regimet svekkes eller faller, er fortsatt høyst usikkert. Opposisjonen er splittet mellom ulike grupper – fra monarkister til republikanske demokrater, kurdiske bevegelser og andre politiske retninger.
Mens noen ser Reza Pahlavi som en samlende figur, mener andre at fremtidens Iran bare kan avgjøres gjennom frie valg etter et regimeskifte.
– Historien må ikke gjentas, sier Kawkabisha.
– Frihet kan ikke bygges på diktatur – verken gammelt eller nytt.






