Store deler av verden, ikke minst i Vesten, uttrykte forundring over at Pakistan kunne bidra til å forhandle fram en våpenhvile mellom USA og Iran. Våpenhvilen kom på et tidspunkt der behovet for deeskalering knapt kunne vært større.
Denne forundringen bunner i manglende kunnskap om Pakistan som land, samfunn og diplomatisk aktør. Av ulike grunner har mange plassert Pakistan i kategorien land med begrenset internasjonal innflytelse. Landet er ofte blitt sett på som ustabilt, uforutsigbart og perifert i storpolitikken.
Men et slikt bilde er for enkelt. Ser vi Pakistans rolle i et historisk perspektiv, blir det lettere å forstå hvorfor landet også i dag kan spille en viktig rolle i en av de mest krevende geopolitiske floken i Midtøsten.
Pakistan har i flere tiår vist en evne til å føre diplomati i situasjoner der andre land har hatt begrenset handlingsrom
Brobygger mellom USA og Kina
Verden ser ut til å ha glemt at det store gjennombruddet mellom USA og Kina i sin tid fant sted med hjelp fra pakistansk diplomati.
Da USAs utenriksminister Henry Kissinger reiste fra Islamabad til Beijing, bidro det til å åpne en ny epoke i internasjonal politikk. Denne utviklingen fikk store konsekvenser for den kalde krigen mellom Vesten og Sovjetunionen.
Pakistans rolle i denne prosessen viser at landet ikke er fremmed for å opptre som mellomledd i verdenspolitikken. Tvert imot har Pakistan flere ganger vært plassert midt i konfliktlinjer der stormakter har hatt behov for diskrete kanaler og diplomatisk tillit.
Afghanistan og kampen mot sovjetisk ekspansjon
Et annet eksempel er situasjonen som oppsto etter Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979. Da spilte Pakistan en historisk rolle i å hindre sovjetisk ekspansjon sørover.
Pakistan bidro ikke bare til å begrense Sovjetunionens framrykking. Landet støttet også afghanernes kamp mot okkupasjonsmakten. Det er bred enighet om at Pakistans rolle var avgjørende for utviklingen som til slutt førte til sovjetisk tilbaketrekking fra Afghanistan.
I denne perioden tok Pakistan også et stort humanitært ansvar. Landet tok imot millioner av afghanske flyktninger som flyktet fra krig og okkupasjon. For et utviklingsland var dette en enorm byrde, men også et uttrykk for en politisk og moralsk linje.
Mange land i regionen valgte en mer forsiktig rolle, styrt av kortsiktige interesser. Pakistan valgte i stedet å ta et prinsipielt standpunkt, forankret i internasjonal rett og regionalt ansvar.
En krevende rolle etter 2001
Pakistan ble igjen sentralt etter terrorangrepene mot World Trade Center i New York i 2001. Landet havnet midt i kryssilden og måtte ta på seg en rolle få andre nasjoner kunne ha håndtert.
Også denne gangen valgte Pakistan å stå sammen med verdenssamfunnet, til tross for store regionale, kulturelle og religiøse utfordringer.
For Pakistan ble denne fasen enda mer krevende enn den første Afghanistan-krigen. Landet ble selv rammet av hensynsløs terror og stedfortrederkrig. Pakistan betalte en enorm pris for sin linje, både i menneskeliv og økonomiske kostnader.
Samtidig forsøkte krefter i naboland å utnytte situasjonen for å svekke Pakistan. Likevel viste landet en bemerkelsesverdig evne til å stå imot provokasjoner, nettopp fordi de større internasjonale interessene sto på spill.
Pakistan betalte en høy pris, men landet sto fast gjennom en av de mest krevende periodene i sin moderne historie
Denne rollen fikk også betydning da USA ønsket å avslutte krigen i Afghanistan og inngå en avtale med Taliban. Det er ingen hemmelighet at pakistansk diplomati spilte en viktig rolle i prosessen som ledet fram til avtalen i Qatar i 2020.
Hvorfor Pakistan kan snakke med Iran
Når Midtøsten nå igjen står i en av sine mest alvorlige kriser, er det ikke tilfeldig at Pakistan får en sentral rolle. Landet har både vilje, evne og posisjon til å bidra til å bringe partene nærmere en løsning.
For å forstå dette må man se på Pakistans kulturhistoriske forhold til Iran. Pakistan har gjennom historiske, kulturelle og religiøse bånd hatt en særskilt relasjon til nabolandet. En betydelig del av Pakistans befolkning har også sjia-muslimsk tilhørighet, noe som gir landet en annen sosial og kulturell nærhet til Iran enn mange andre aktører i regionen.
Pakistan har samtidig forholdt seg til internasjonale sanksjoner og balansert sine relasjoner til både Iran, arabiske land og Vesten. Nettopp denne balansegangen har gitt landet diplomatisk erfaring og troverdighet.
Folk-til-folk-kontakt, kulturhistoriske bånd og langvarig regional nærhet har skapt et grunnlag for gjensidig respekt. Dette er noe mange andre land i regionen ikke har i samme grad.
Diplomatisk linedans
Pakistan vet også at ustabilitet i Iran og Midtøsten raskt kan få direkte konsekvenser for landet selv, både politisk og økonomisk. Derfor har Pakistan gjennom årene lært seg å balansere på en diplomatisk line.
Landet har forsøkt å opprettholde gode relasjoner både til Iran og til arabiske land. Denne balansen er krevende, men den er også en del av Pakistans historiske og geopolitiske virkelighet.
For utenforstående kan Pakistans rolle derfor virke overraskende. For land i regionen er den lettere å forstå. Pakistan har en unik posisjon som gir diplomatiske fordeler, ofte i det stille og uten at omverdenen legger merke til det.
En rolle bygget over tid
Pakistans diplomatiske innsats i denne krisen bør derfor ikke ses som et plutselig gjennombrudd, men som resultatet av mange års arbeid.
Landets krevende regionale omgivelser kan ha gjort pakistanske diplomater særlig dyktige til å navigere i vanskelige farvann. De har måttet håndtere stormaktsinteresser, nabokonflikter, religiøse spenninger, flyktningkriser og sikkerhetspolitiske utfordringer samtidig.
Uansett hva det endelige utfallet blir, kan våpenhvilen danne grunnlag for en større politisk prosess. Om den skal bli varig, vil det kreve mer enn én avtale. Det vil kreve tillit, tålmodighet og aktører som evner å snakke med flere parter samtidig.
I denne sammenhengen har Pakistan vist at landet fortsatt kan være en viktig diplomatisk brobygger. Det bør ikke overraske noen.
