Norge trenger helsearbeidere. Da må vi også diskutere arbeidsutstyret.

Norge trenger flere helsearbeidere i årene som kommer. Samtidig bør debatten om rekruttering og bemanning også omfatte arbeidsforholdene til dem som allerede står i tjenesten hver dag.

Norge trenger flere helsearbeidere. Det er et budskap vi hører stadig oftere fra politikere, arbeidsgivere og fagmiljøer.

Mange av dem som allerede holder helse- og omsorgstjenestene i gang, har innvandrerbakgrunn. Vi arbeider på sykehjem, sykehus, i hjemmetjenesten og i omsorgsboliger. Vi er ikke fremtidens arbeidskraft. Vi er dagens arbeidskraft.

Derfor bør vi også diskutere arbeidsforholdene til dem som hver dag utfører dette viktige arbeidet.

Når helsepolitikk diskuteres, handler det ofte om lønn, bemanning og turnus. Det er viktige spørsmål. Men arbeidsmiljø handler også om de konkrete arbeidsredskapene ansatte er avhengige av for å kunne utføre jobben på en trygg og forsvarlig måte.

Et av disse arbeidsredskapene er arbeidssko.

Mer enn et spørsmål om komfort

For mange utenfor sektoren kan dette høres ut som en liten sak. For helsepersonell er det ikke det.

Arbeidsdagen innebærer mange timer stående og gående på harde gulv. Vi løfter, forflytter og følger opp pasienter gjennom hele vakten. Belastningen på føtter, knær, hofter og rygg er betydelig gjennom et langt arbeidsliv.

Samtidig stiller helse- og omsorgstjenesten høye krav til hygiene og sikkerhet. Arbeidssko må være sklisikre, lette å rengjøre og egnet for et arbeidsmiljø der smittevern er en del av hverdagen.

«Arbeidsdagen innebærer mange timer stående og gående på harde gulv. Belastningen på føtter, knær, hofter og rygg er betydelig gjennom et langt arbeidsliv.»

Et spørsmål om ansvar

De siste årene har det vært en viktig diskusjon om arbeidstøy i kommunal sektor og arbeidsgivers ansvar for nødvendig arbeidsutstyr.

Når denne debatten nå er i gang, bør vi også spørre hvilken plass arbeidssko skal ha i fremtidige ordninger.

I dag varierer praksisen mellom arbeidsplassene. Mange ansatte må selv orientere seg i et marked med ulike modeller, kvalitetsnivåer og priser. Samtidig er det ikke alltid enkelt å vite hvilke sko som faktisk er best egnet for arbeidets krav.

Dette reiser et prinsipielt spørsmål:

Bør et så viktig arbeidsredskap være avhengig av den enkelte ansattes økonomi og kunnskap om markedet?

Jeg mener arbeidssko bør inngå som en naturlig del av arbeidsgivers HMS-vurderinger. Det bør utvikles tydeligere standarder for kvalitet, ergonomi, hygiene og sikkerhet. Anskaffelsen bør i større grad systematiseres slik at ansatte kan være trygge på at utstyret de bruker, er tilpasset arbeidsoppgavene de utfører.

En investering i arbeidsmiljøet

Dette handler ikke om komfort eller luksus.

Det handler om forebygging av belastningsskader, om arbeidsmiljø og om respekt for yrkesgrupper som samfunnet er helt avhengig av.

Integrering handler ikke bare om å få mennesker inn i arbeid. Den handler også om kvaliteten på arbeidslivet de møter når de kommer dit.

«Et samfunn som er avhengig av helsepersonell, må også investere i arbeidsforholdene som gjør det mulig å stå lenge i yrket.»

Helt ned til skoene på føttene

Når Norge diskuterer hvordan vi skal rekruttere og beholde helsepersonell, bør vi derfor også diskutere arbeidsutstyret.

Ikke fordi arbeidssko alene løser bemanningsutfordringene, men fordi de illustrerer et viktig prinsipp:

Et samfunn som er avhengig av helsepersonell, må også investere i arbeidsforholdene som gjør det mulig å stå lenge i yrket.

Helt ned til skoene på føttene.