De to siste dagene i juli krysset rundt 70 000 migranter fra Marokko til den spanske enklaven Ceuta. Rundt 100 mennesker døde i forsøket på å komme til Ceuta. Timer etter at migrantene hadde ankommet Ceuta returnerte majoriteten til Marokko.
Blant annet Italia og Danmark har rettet kritikk mot Spania for at de ikke beskytter EUs yttergrense. Italia suspenderte Schengen-avtalen med Spania, og Danmarks statsminister uttalte at en midlertidig suspensjon av Schengen måtte vurderes. Samtidig har Spanias statsminister Pedro Sánchez kritisert EU-land for at de har hatt egoistiske reaksjoner på grensekrisen i Ceuta.
I innlegget «Da Ceuta-krisen plutselig handlet om Norge» tok Yasmine Ask Geverk tak i nettopp denne responsen på krisa. Samtalen i Norge og EU har ikke handla om den humanitære krisa på Ceuta. Den ble heller brukt til å slå politisk mynt for å bekrefte et narrativ: «I dagene etter hendelsene i Ceuta ble situasjonen raskt brukt av flere europeiske politikere som et eksempel på at Spanias migrasjonspolitikk hadde feilet», skrev hun.
Onsdag 2. august demonstrerte folk i gatene i Ceuta mot hvordan grensekrisen ble håndtert i juli. Flere av demonstrantene krever at statsminister Sánchez må gå av, andre krever at migrantene må fordeles i Spania og andre igjen krever at migrantene må sendes ut av landet. Det har også vært angrep på en midlertidig leir for migranter. Den spanske regjeringen har reagert med å sette av penger til å styrke sosiale tjenester i Ceuta.
Det har vært spekulasjoner om at Marokko stod bak krisen, men dette har Sánchez avvist. Samtidig som han ber om tid til å ha en ordentlig etterforskning fremfor spekulasjoner. Likevel har Sánchez uttalt at Russland og Israel har bidratt til å spre desinformasjon tilknytta grensekrisa, og mener at de to landene har brukt krisa for å kritisere den spanske regjeringa, på grunn av regjeringens posisjon til krigene i Ukraina og Midtøsten. Videre pekte han på hvordan ytre høyre har brukt migrasjon ikke bare til å angripe Spania, men også for å angripe Europa, med mål om å oppnå splittelse.
Samtidig som Sánchez peker på hvordan ytre høyre bruker migrasjon for å splitte Europa, så har migrasjon- og asylpolitikken til Europa endret seg de siste årene, og politikk som tidligere kun har blitt forkynt av ytre høyre er nå EU-lovverk. EUs nye asylpakt ble iverksatt i sommer. De nye reglene har blitt kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner for å undergrave retten til asyl og for at de bidrar til at barn og voksne blir satt i forvaring både oftere og lengre enn tidligere. I en vagt definert situasjon med «massetilstrømning» vil EU-landene kunne nekte mennesker retten til asyl.
De nye reglene gjør det i tillegg enklere for myndighetene å forhaste asylprosesser, og det legges opp til ulik behandling av mennesker som søker asyl. Hvis man kommer fra et land hvor under 20 prosent av asylsøkerne fra samme land har fått innvilget asyl, da kommer man i en raskere kø enn resten av asylsøkerne. Mennesker med individuelle og særskilte behov for asyl kan bli oversett i den raske behandlingen. Dermed kan personlig frihet og sikkerhet gå tapt.
Den nye asylpakten har også en «solidaritetsmekanisme», som skal bidra til at landene som har spesielt mye press på grunn av migrasjon skal få avlastning. Land som Spania og Hellas har over lengre tid ønsket en mekanisme for bedre fordeling av migranter innad i EU, men «solidaritetsmekanismen» som EU har vedtatt lar land betale seg ut av felles ansvar og lar også land betale til grensekontroll fremfor ivaretagelse av migranter.
Som om ikke den nye asylpakta var nok, så har EU i sommer vedtatt ytterligere deporteringslovverk. Målet med lovverket er raskere utsendelse av asylsøkere uten oppholdstillatelse. Men lovverket øker samtidig maksimumsgrensa for hvor lenge mennesker kan sitte i varetektsfengsling i påvente av utvisning. I tillegg gjør lovverket det mulig å deportere «ulovlige» innvandrere til tredjeland. Menneskerettighetsorganisasjoner mener EU med dette bruker en bevisst strategi for å gi fra seg ansvar for ivaretakelse av internasjonal menneskerettighets- og flyktninglovgiving til land som i mange tilfeller har mindre kapasitet.
Krisa på Ceuta har ført til at liv har gått tapt, og migrantene som fortsatt er i Ceuta opplever angrep. Samtidig så har diskusjonen i EU i stor grad gått på at Spania ikke har kontroll, fremfor den humanitære krisa i Ceuta. Samtidig står Europa overfor store utfordringer når det kommer til asyl- og migrasjonspolitikk. EUs løsning har blitt å vedta politikk som tidligere kun ble forkynt av ytre høyre, men ytre høyre vil alltid gå lengre når etablerte partier følger dem. EUs migrasjonspolitikk har blitt et kappløp mot bunnen. Dette må snus og Norge bør ikke følge etter. Vi har en verdenssituasjon med stor ulikhet, krig og klimakrise, da trenger vi politikk som ivaretar migranters menneskerettigheter.
