Foto: Paul Lowry
I dag er det 11. september. For de fleste i den vestlige verden forbindes denne datoen nesten utelukkende med terrorangrepene i USA i 2001. Men 11. september rommer også en annen tragedie og et annet mørkt kapittel i moderne historie.
I 1973 ble den demokratisk valgte regjeringen til Salvador Allende styrtet i et militærkupp i Chile. USA hadde i årene før kuppet arbeidet aktivt for å svekke Allendes regjering og forhindre at han befestet sin makt.
28 år senere ble USA selv rammet av terror. Nesten 3000 mennesker fra en rekke land mistet livet i angrepene 11. september 2001.
Begge hendelsene representerer mørke kapitler i moderne historie. Når vi snakker om 11. september, bør vi derfor også huske at datoen har flere historier.
Terroren i 2001 og det globale etterspillet
Terrorangrepene 11. september 2001 står som et av de mest omfattende og skjellsettende terrorangrepene i moderne historie. Al-Qaida-terrorister kapret fire passasjerfly. To ble fløyet inn i tvillingtårnene i World Trade Center i New York, ett traff Pentagon utenfor Washington D.C., mens det fjerde styrtet i Pennsylvania etter at passasjerer forsøkte å overmanne kaprerne.
Nesten 3000 mennesker ble drept.
Angrepene fikk enorme politiske, økonomiske, sikkerhetsmessige og militære konsekvenser, ikke bare for USA, men for store deler av verden.
I kjølvannet av terroren erklærte USA en global «krig mot terror». Afghanistan ble invadert i 2001, og i 2003 gikk USA og allierte styrker til krig mot Irak. Konsekvensene av denne epoken har vært omfattende: krig, politisk ustabilitet, tap av menneskeliv og millioner av mennesker på flukt.
Det andre 11. september
28 år før terrorangrepene i USA fant en annen historisk tragedie sted på samme dato.
11. september 1973 gjennomførte det chilenske militæret et kupp mot president Salvador Allende og hans demokratisk valgte regjering.
Allende hadde kommet til makten etter presidentvalget i 1970. Han var sosialist og ønsket omfattende økonomiske og sosiale reformer, blant annet nasjonalisering av sentrale deler av chilensk næringsliv.
USA betraktet utviklingen med stor bekymring. Dokumentasjon som senere er blitt offentlig kjent, viser at amerikanske myndigheter og CIA arbeidet aktivt for å hindre Allende i å komme til makten og senere for å svekke og destabilisere regjeringen hans.
For oss iranere er parallellen til Iran vanskelig å overse.
I 1953 ble statsminister Mohammad Mossadegh styrtet i et kupp etter at regjeringen hans hadde nasjonalisert Irans oljeindustri. CIA og britisk etterretning spilte sentrale roller i kuppet.
Historiene til Iran og Chile minner oss derfor om hva stormakters innblanding kan bety for mindre lands demokratiske utvikling.
Pinochets diktatur
Under militærkuppet i Chile ble presidentpalasset La Moneda angrepet, og Allende døde inne i bygningen.
General Augusto Pinochet tok etter hvert kontroll over landet og ledet et brutalt diktatur som varte frem til 1990.
Tusenvis av mennesker ble drept eller forsvant under militærregimet. Mange flere ble fengslet og torturert, og et stort antall chilenere måtte forlate hjemlandet og søke beskyttelse andre steder i verden.
Kuppet forandret ikke bare Chile. Det ble også en del av en større periode med militærdiktaturer, politisk vold og stormaktsinnblanding i Latin-Amerika på 1970- og 1980-tallet.
Allendes siste ord
Mens militæret omringet presidentpalasset 11. september 1973, talte Allende for siste gang til det chilenske folket via radio.
Han visste at regjeringen hans var i ferd med å falle. Likevel uttrykte han tro på at diktaturet en dag ville ta slutt, og at demokratiet ville vende tilbake.
I sin berømte avskjedstale sa han at dagen igjen ville komme da «de store avenyene» skulle åpnes, slik at frie mennesker kunne gå frem og bygge et bedre samfunn.
Ordene fikk senere en nærmest profetisk betydning. Pinochets diktatur tok slutt, og Chile vendte tilbake til demokratiet.
Historien må huskes i sin helhet
11. september 2001 må aldri glemmes. Terrorangrepene var en forbrytelse mot uskyldige mennesker og kan aldri forsvares eller relativiseres.
Men det bør heller ikke bety at vi glemmer 11. september 1973.
Den ene historien handler om terrorister som angrep USA og drepte tusenvis av uskyldige mennesker. Den andre handler om hvordan en demokratisk valgt regjering ble styrtet etter flere år med amerikansk innblanding og destabilisering.
Begge minner oss om hvor katastrofale konsekvensene kan bli når politiske mål settes foran menneskeliv, demokrati og grunnleggende rettigheter.
11. september bør derfor ikke bare være en dato for sorg. Den bør også være en dag for historisk hukommelse – og for å spørre hva vi kan lære av historien før den gjentar seg.
