Foto: Les Kaner
Saken handler om ytringsfrihet, privatliv, sosial kontroll – og om hvem som får kontrollere historien om en minoritetskvinne som allerede har betalt en høy pris for å ta ordet.
Da Sara Omar slo gjennom med romanen Dødevaskeren i 2017, ble hun raskt en av Danmarks mest omtalte litterære stemmer. Den dansk-kurdiske forfatteren skrev om vold, sosial kontroll og kvinneundertrykkelse i muslimske miljøer – temaer som både ga henne lesere, priser og kraftige reaksjoner. Oppfølgeren Skyggedanseren kom i 2019 og ble senere tildelt De Gyldne Laurbær.
Men i Danmark er det ikke bare bøkene hennes som de siste årene har skapt debatt. Nå står hun igjen i sentrum for en konflikt som har beveget seg fra litteraturen til rettssalen.
Fra dokumentarprosjekt til rettssak
Kort tid etter gjennombruddet begynte filmskaper Manyar Parwani å filme Omar til det som skulle bli en dokumentar. Komikeren Omar Marzouk ble senere involvert som produsent. Opptakene ble gjort i perioden 2018 til 2019, men samarbeidet brøt sammen.
Da filmskaperne senere ønsket å bruke materialet, gikk Sara Omar til retten for å hindre offentliggjøring. Saken har siden vært behandlet flere ganger i retten. I 2022 fikk hun medhold i et midlertidig forbud. Østre Landsret stadfestet forbudet i 2023. I april 2026 gjorde retten forbudet permanent.
Saken handler ikke bare om film. Den handler om retten til å ikke få private opptak brukt mot seg etter at tilliten er brutt
Retten satte en grense
Retten konkluderte 17. april 2026 med at Parwani og Marzouk ikke har rett til å videreformidle bilde- eller lydopptak av Sara Omar fra. Dommerne la blant annet vekt på rettighetene til opptakene, privatlivets fred, omdømme og retten til eget bilde.
Retten vurderte også hensynet til filmskapernes ytrings- og informasjonsfrihet, men kom til at dette ikke kunne føre til et annet resultat. Samtidig understreket dommen at Parwani og Marzouk ikke er forhindret fra å lage en ny dokumentar om Sara Omar – de kan bare ikke bruke de omstridte opptakene fra 2018 og 2019.
For Sara Omar var dette den sentrale seieren. I en uttalelse etter dommen uttalte hun at det viktigste var at domstolene for tredje gang hadde slått fast at opptakene ikke kan brukes i strid med avtalene.
Ikke full seier
Dommen var likevel ikke en full seier for Omar. Hun hadde også krevd 500.000 danske kroner i erstatning. Det fikk hun ikke medhold i.
Retten fant det ikke bevist at Parwani og Marzouk hadde handlet erstatningsansvarlig, verken under samarbeidet om dokumentaren eller i etterkant. Dermed ble de frifunnet for erstatningskravet.
Filmmagasinet Ekko har senere skrevet at den fulle dommen også inneholder vurderinger som er til fordel for Parwani og Marzouk, blant annet om Omars troverdighet på enkelte punkter. Samtidig står hovedresultatet fast: Opptakene kan ikke brukes.
Ny vending i mai
Etter dommen opplyste advokaten til Parwani og Marzouk først til Ekko at saken ville bli anket til Østre Landsret. Han mente dommen åpnet for nye spørsmål, blant annet om hvem som eide produksjonsselskapet og rettighetene.
Men 12. mai kom en ny vending. I en pressemelding sendt på vegne av Sara Omars side ble det opplyst at Omar Marzouk aksepterer byrettens dom. Ifølge pressemeldingen vil Sara Omar ikke kreve erstatning fra ham etter dette.
Det er foreløpig ikke like klart om Manyar Parwani også aksepterer dommen.
– Den siste vendingen gjør saken særlig aktuell: Striden ser ut til å gå fra en samlet front mellom filmskaperne til en mer uklar situasjon.
Hvorfor saken angår flere enn Sara Omar
Sara Omar-saken er interessant fordi den berører en konflikt som ofte oppstår når minoritetskvinner forteller om vold, religion, ære og sosial kontroll.
På den ene siden står offentlighetens behov for kritisk journalistikk og dokumentarfilm. På den andre siden står enkeltmenneskets rett til privatliv, verdighet og kontroll over materiale som er filmet i tillit.
Saken viser også hvor vanskelig det kan være å skille mellom legitim kritikk og en offentlig prosess som oppleves som belastende og ødeleggende for den som blir gransket. Retten har ikke gitt Omar medhold i at det er bevist en erstatningsbetingende smædekampanje. Men retten har samtidig slått fast at de konkrete opptakene ikke kan brukes mot henne.
En debatt om makt
Sara Omar har i årevis skrevet og snakket om kvinners rettigheter, religiøs konservatisme og sosial kontroll. Nettopp derfor blir saken større enn en vanlig opphavsrettsstrid. Den reiser spørsmålet om hvem som har makten når en offentlig minoritetskvinne først inviteres inn i et prosjekt – og senere opplever at materialet skal brukes på en måte hun mener bryter med premissene.
Det sentrale er hvordan rettssaken synliggjør et dilemma som går igjen i minoritetsdebatten: Når kvinner forteller om sosial kontroll, blir de ofte både løftet fram og mistenkeliggjort. Når andre vil fortelle historien om dem, blir spørsmålet hvem som får definere sannheten.
Faktaboks
- Sara Omar
Dansk-kurdisk forfatter og debattør, født i 1986. Hun debuterte med Dødevaskeren i 2017 og fulgte opp med Skyggedanseren i 2019. - Dokumentarsaken
Gjelder film- og lydopptak gjort av Sara Omar i perioden 2018–2019 i forbindelse med et dokumentarprosjekt. - Dommen
Retten på Frederiksberg gjorde 17. april 2026 et midlertidig forbud mot bruk av opptakene permanent. Omar fikk ikke medhold i kravet om 500.000 danske kroner i erstatning. - Siste utvikling
12. mai 2026 opplyste Sara Omars side at Omar Marzouk aksepterer byrettens dom.
