Frp har lykkes med å gjøre Norge mer skeptisk til innvandring

I dag kom Integreringsbarometeret 2026. Tallene viser dessverre at Frp på mange måter har lykkes med politikken sin.

Mange nordmenn har blitt mer negative til innvandring og integrering. Nesten halvparten mener nå at integreringen i Norge går dårlig.

Men slike holdninger oppstår ikke av seg selv. Når politikere i årevis kobler innvandring til problemer, kriminalitet og uro, setter det spor i samfunnet. Frykt og «oss mot dem»-retorikk gjør mennesker mer skeptiske, mer urolige og bidrar til mer splittelse.

Norge blir ikke tryggere av mer frykt, mer hat og mer splittelse.

Norge har gjort minoriteter til syndebukker før

Rasisme og mobbing har dessverre alltid eksistert i Norge. Gjennom historien har ulike grupper blitt gjort til syndebukker.

Nordlendinger ble sett ned på da mange flyttet sørover for å jobbe. Samer ble utsatt for fornorsking, diskriminering og mobbing gjennom generasjoner. Tatere og reisende ble dårlig behandlet og møtt med sterke fordommer.

Senere opplevde arbeidsinnvandrere fra Pakistan og Tyrkia hets og mistenkeliggjøring. Vietnamesiske båtflyktninger møtte også rasisme da de kom til Norge.

I dag forstår vi at mye av dette var dypt urettferdig. Det sier også mye at både kongen og norske myndigheter til slutt måtte be samene om unnskyldning for fornorskingspolitikken og diskrimineringen de ble utsatt for gjennom mange generasjoner.

Det som en gang ble sett på som «normalt», forstår vi i dag var rasisme, mobbing og urett.

Innvandringsdebatten ble hardere

Mange opplever at debatten rundt innvandring ble langt hardere etter at Fremskrittspartiet ble dannet i 1973.

Kritikere mener partiet over mange år bevisst har brukt frykt, sinne og «oss mot dem»-tenkning for å samle stemmer. Jeg mener det er vanskelig å forstå dagens holdninger til innvandring uten å se på hvordan denne retorikken har preget norsk politikk i flere tiår.

Et av de mest kjente eksemplene var det såkalte Mustafa-brevet, som Carl I. Hagen leste opp i 1987. Brevet advarte mot at muslimer skulle «ta over Norge». Senere viste det seg at brevet var falskt, men saken bidro likevel til å gjøre innvandring og muslimer til et stort konflikttema i norsk politikk.

I 2010 skrev Christian Tybring-Gjedde og Kent Andersen kronikken «Drøm fra Disneyland», hvor de advarte mot multikultur og hevdet at norsk kultur sto i fare. Kronikken skapte sterke reaksjoner og ble av mange sett på som enda et eksempel på hvordan frykt rundt innvandring ble brukt politisk.

Gjennom mange år har det også kommet en rekke utspill hvor kriminalitet og innvandring er blitt koblet tett sammen. Kritikere mener dette har bidratt til mer mistenkeliggjøring av mennesker med innvandrerbakgrunn og gjort hatefulle ytringer mer normale i samfunnet.

Når politikere gjentar at innvandring er en trussel, påvirker det hvordan mennesker ser på hverandre.

Det samme mønsteret i USA

Det samme mønsteret har vi senere sett i USA. Da Donald Trump og MAGA-bevegelsen startet valgkampene sine, gikk de også målbevisst ut mot innvandrere og flyktninger.

Innvandrere ble framstilt som et problem og en trussel mot samfunnet. Mange forskere og samfunnsdebattanter mener denne typen retorikk bidrar til mer polarisering, mer hat og et hardere samfunnsklima.

Sosiale medier har gjort dette enda sterkere. Når frykt, sinne og «oss mot dem»-tenkning spres hver eneste dag gjennom politikk, kommentarfelt og algoritmer, flyttes grensene gradvis for hva folk føler det er greit å si og gjøre.

Politiets egne tall viser samtidig at hatkriminalitet knyttet til hudfarge, etnisitet og religion har økt kraftig i Norge de siste årene.

Innvandrere har bidratt til Norge

Mange av innvandrerne som kom til Norge, og familiene deres, har jobbet lange dager, tatt utdanning og blitt en viktig del av det norske samfunnet.

De kom ikke hit for å ødelegge Norge. De kom hit for å arbeide, skape trygghet for familien sin og bidra til samfunnet vårt.

I ettertid ser vi hvor viktige disse menneskene har vært for Norge. Og sannheten er at Norge også kommer til å trenge flere arbeidsinnvandrere i årene som kommer.

Vi mangler allerede folk innen helsevesen, eldreomsorg, industri, transport og mange andre yrker. Da blir det farlig når mennesker som kommer hit for å jobbe og bidra, fremstilles som en trussel.

Medier og politikere må si tydeligere imot

Jeg mener medier og flere politikere må tørre å si tydelig imot når Frp og andre sprer fortellingen om at nordmenn er i ferd med å bli et mindretall i eget land.

Det er ikke riktig at politikere får stå nærmest uimotsagt og spre frykt, overdrivelser og feilaktige framstillinger som skaper uro blant folk. Når slike budskap gjentas dag etter dag, påvirker det hvordan mennesker ser på innvandrere, flyktninger og hverandre.

Jeg synes det er farlig når frykt brukes som politisk verktøy for å samle stemmer. Norge trenger mer fakta, mer ansvarlighet og mer samhold — ikke politikere som bygger makt på å gjøre mennesker redde for hverandre.

Frykt er et effektivt politisk våpen. Nettopp derfor må medier og politikere være tydeligere når den brukes mot minoriteter.

Norge trenger samhold, ikke syndebukker

Norge blir ikke tryggere av mer frykt, mer hat og mer splittelse.

Norge blir sterkere når mennesker føler respekt, trygghet og fellesskap.

Skal Norge fortsette å være et godt og trygt land å leve i, må vi klare å ta vare på hverandre — også mennesker som kommer hit for å jobbe, bidra og bygge seg et liv.

Det Norge trenger nå, i en stadig mer urolig og usikker verden, er trygg, ansvarlig og samlende styring. Ikke politikere som bygger makt på frykt, splittelse, mobbing og «oss mot dem»-tenkning.

Vi trenger ikke partier som hisser mennesker opp mot hverandre for å samle stemmer og skaffe seg makt til å bygge ned fellesskapet og velferdsstaten som generasjoner før oss har vært med på å bygge opp.

Norge har blitt et godt og trygt land fordi vi har hatt høy tillit, små forskjeller og et sterkt fellesskap. Da må vi passe oss for politikere som gjør mennesker til syndebukker for å skape sinne og konflikter.