Foto: MDG
Miljøpartiet De Grønne vil endre systemet for bosetting av flyktninger. Partiet mener kommuner ikke lenger bør kunne si helt nei dersom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) vurderer at kommunen har kapasitet til å ta imot flyktninger.
Forslaget kommer etter at flere kommuner har varslet at de ikke vil bosette like mange flyktninger som staten har bedt om. Flere viser til presset økonomi, boligmangel og utfordringer i skole-, helse- og velferdstjenestene.
Justispolitisk talsperson Julie Stuestøl i MDG mener likevel at det ikke løser problemene å avvise mennesker som har fått opphold i Norge.
– Å si nei til mennesker på flukt vil ikke løse kommunenes problemer, sier Stuestøl til Dagsavisen.
Vil ha mer statlig ansvar
I dag er bosetting av flyktninger en delt oppgave mellom staten og kommunene. IMDi ber hvert år kommunene om å bosette et visst antall flyktninger, men kommunestyrene bestemmer selv hvor mange de vil ta imot.
MDG vil endre denne balansen. Partiet mener kommunene og IMDi fortsatt bør bli enige om antallet gjennom dialog, men at staten må kunne gripe inn dersom kommuner sier nei til bosetting.
Stuestøl mener manglende bosetting og dårlig integrering kan føre til større sosiale og økonomiske problemer på sikt.
Partiet har også tatt til orde for at kommunene må få bedre økonomiske rammer for integreringsarbeidet. På MDGs landsmøte i april vedtok partiet flere integreringstiltak, blant annet fullfinansiering av kommunenes arbeid med mottak og integrering av flyktninger.
KS: Tvang kan gi mer motstand
Kommunesektorens organisasjon KS er kritisk til forslaget. KS mener staten først og fremst må sørge for bedre og mer forutsigbar finansiering til kommunene.
Helge Eide, områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS, sier til Dagsavisen at tvang er feil virkemiddel.
– Tvang løser ikke noe som helst – og kan nok også bidra til det motsatte, gjennom mindre bosettingsvilje og økt lokal motstand, sier Eide.
KS peker på at kommunene allerede har gjort en stor innsats etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Ifølge KS og regjeringen har norske kommuner tatt imot og bosatt over 100.000 flyktninger de siste fire årene.
– Kommunene har gjort en formidabel innsats for bosetting og integrering, sier Eide.
Behovet økte i 2026
I fjor høst ba IMDi kommunene om å bosette 13.000 flyktninger i 2026. Senere ble behovet oppjustert. I februar opplyste Arbeids- og inkluderingsdepartementet at de siste prognosene tydet på at behovet kunne bli over 16.000 personer.
Regjeringen har samtidig understreket at Norge ikke skal ta imot flere enn landet klarer å integrere. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng har sagt at flere kommuner melder om press på tjenestene, og at dette må tas på alvor.
Dagens regjering har også skjerpet kriteriene for hvor flyktninger bør bosettes. Kommunene oppfordres blant annet til å unngå bosetting i områder med store levekårsutfordringer og høy innvandrerandel fra før.
Forskning viser kapasitetsproblemer
En studie fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet viser at kommunene har strukket seg langt etter at krigen i Ukraina startet. Nesten alle kommunene i studien hadde utvidet flyktningtjenesten for å håndtere de høye ankomstene.
Samtidig svarte mange kommuner at kapasiteten var presset. Studien viste blant annet at halvparten av kommunene tilbød et redusert introduksjonsprogram på grunn av kapasitetsutfordringer. Boligmangel ble trukket fram som den største utfordringen.
Dermed står debatten om bosetting mellom to hensyn: behovet for rask bosetting og god integrering på den ene siden, og kommunenes kapasitet og lokaldemokratiske handlingsrom på den andre.
MDG mener staten må ta et tydeligere ansvar når kommuner sier nei. KS mener derimot at bedre finansiering og samarbeid er veien å gå.
MDG vil øke kvoten for flyktninger fra 100 til 5000
Regjeringen vil ta imot 100 kvoteflyktninger i 2026. MDG mener Norge bør følge FNs anbefaling og ta imot 5000.
Miljøpartiet De Grønne vil øke antallet kvoteflyktninger kraftig. I partiets alternative statsbudsjett foreslår MDG at Norge skal ta imot 5000 kvoteflyktninger i 2026.
Det er 4900 flere enn regjeringens forslag om å ta imot 100 kvoteflyktninger.
Julie Stuestøl, stortingsrepresentant for MDG og medlem av justiskomiteen, har tidligere reagert sterkt på regjeringens kutt.
– Dette er et skammelig forslag i en tid hvor stadig flere mennesker er på flukt. Norge må ta sitt ansvar i den internasjonale dugnaden for å ta vare på flyktninger, sier Stuestøl i en uttalelse fra MDG.
Vil følge FN-anbefaling
Kvoteflyktninger, også kalt overføringsflyktninger, er personer som allerede er anerkjent som flyktninger, og som overføres til et tredjeland fordi de ikke kan få en varig løsning der de oppholder seg.
FNs høykommissær for flyktninger har anbefalt at Norge tar imot opptil 5000 overføringsflyktninger. MDG mener Norge bør følge denne anbefalingen.
I partiets alternative budsjett skriver MDG at Norge som et rikt land har anledning til å gi opphold til flere mennesker som må forlate hjemlandet på grunn av krig, lidelse og konflikt.
Partiet foreslår samtidig å sette av 938 millioner kroner til å ta imot 5000 kvoteflyktninger i 2026.
Regjeringen vil kutte
Regjeringen har foreslått å redusere kvoten til 100 personer i 2026. Til sammenligning tok Norge imot 3000 kvoteflyktninger i 2022, 2000 i 2023, 1000 i 2024 og 500 i 2025.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har tidligere begrunnet kuttet med at Norge også har tatt imot mange fordrevne fra Ukraina, og at dette legger press på kommunene.
Flere kommuner har de siste årene meldt om utfordringer med boliger, økonomi og kapasitet i tjenestene. Regjeringen mener derfor at antallet kvoteflyktninger må ses i sammenheng med andre ankomster til Norge.
Kan ramme sårbare grupper
Humanitære organisasjoner har advart mot at en kvote på 100 personer vil ramme særlig sårbare flyktninger. Blant gruppene som ofte omfattes av kvotesystemet, er personer med stort beskyttelsesbehov, forfulgte minoriteter, rettighetsforkjempere og andre som ikke trygt kan bli der de er.
Det lave tallet kan også få betydning for fribyordningen, som gir beskyttelse til forfulgte forfattere, journalister og kunstnere.
MDG mener Norge har både kapasitet og ansvar for å bidra mer internasjonalt. Partiet vil derfor øke antallet kvoteflyktninger og bygge opp en mer robust bosettingskapasitet i kommunene.
Ble ikke del av budsjettforliket
Selv om MDG foreslo 5000 kvoteflyktninger i sitt alternative budsjett, ble ikke dette en del av budsjettforliket. Regjeringens forslag om 100 kvoteflyktninger ble stående.
Dermed er det fortsatt stor avstand mellom MDGs flyktningpolitikk og den kvoten Norge faktisk legger opp til for 2026.
