Foto: Det Islamske Forbundet - Rabita
Men forskning på religiøs konvertering viser at slike forklaringer ofte er utilstrekkelige.
Konvertering til islam er i de fleste tilfeller en lang prosess som utvikler seg over måneder eller år. Den er sjelden resultat av én hendelse eller én person.
Professor Anne Sofie Roald ved Malmö universitet, som har forsket på vestlige konvertitter i flere tiår, beskriver konvertering som en gradvis identitetsprosess der mennesker aktivt søker etter et livssyn som oppleves meningsfullt og sammenhengende.
Dette utfordrer en vanlig forestilling i offentligheten: at mennesker først møter en muslim, og deretter blir muslimer.
Ofte skjer det motsatte.
Fra kjærlighetskonvertering til individuelle trosvalg
På 1990-tallet dominerte det forskere kalte «marriage conversion» eller kjærlighetskonvertering. Mange kvinner konverterte i forbindelse med ekteskap med muslimske menn.
Men forskningen viser at bildet har endret seg betydelig.
Religionssosiologer som Karin van Nieuwkerk ved Radboud University i Nederland og forskere ved University of Cambridge har dokumentert at stadig flere konverterer uten å ha en muslimsk partner.
I intervjuet med ABC Nyheter peker også religionsforsker Olav Børreson Fossdal ved Universitetet i Oslo på denne utviklingen. Før var kjærlighetskonvertering vanlig. Senere kom det han omtaler som «kompiskonvertering», hvor mennesker ble kjent med islam gjennom venner. Nå spiller sosiale medier en stadig større rolle.
Internett har i praksis gjort islam tilgjengelig for alle.
YouTube-foredrag, podkaster, TikTok-videoer og digitale koranstudier gjør at mange kan utforske religionen uten å ha kontakt med muslimske miljøer.
For Ingrid begynte prosessen nettopp gjennom dokumentarer, podkaster og senere religiøst innhold som dukket opp i sosiale medier, i følge ABC Nyheter.
Søken etter mening i et sekularisert samfunn
Sosiologer peker på at konverteringer må forstås i lys av større samfunnsendringer.
I flere vestlige land har tradisjonelle institusjoner mistet noe av sin betydning. Familieformer er mer fleksible, arbeidslivet mer uforutsigbart, og religion spiller en mindre rolle enn tidligere.
Den britiske sosiologen Grace Davie beskrev dette som «believing without belonging» – mennesker fortsetter å søke mening og spiritualitet selv om de ikke nødvendigvis tilhører tradisjonelle religiøse fellesskap.
Islam blir for enkelte en del av denne søken.
Forskning blant konvertitter i Storbritannia, Tyskland, Nederland og Skandinavia viser at mange beskriver islam som en religion med klare moralske rammer og tydelige svar på eksistensielle spørsmål.
Mange bruker ord som «struktur», «ro», «autentisitet» og «retning» når de forklarer hvorfor de konverterte. Dette går igjen i Ingrids historie.
Hun beskriver islam som logisk og forteller at troen ga henne trygghet og retning i en periode der livet var i endring.
Kvinner i flertall
Et av de mest interessante funnene i internasjonal forskning er kjønnsfordelingen. I flere europeiske land utgjør kvinner flertallet av konvertittene.
Studier fra Storbritannia, Tyskland og Nederland antyder at mellom 60 og 75 prosent av vestlige konvertitter er kvinner. Dette står i kontrast til den offentlige debatten, hvor kvinnelige konvertitter ofte fremstilles som passive eller underordnede.
Forskerne finner derimot at mange beskriver konverteringen som et aktivt valg og et uttrykk for personlig autonomi.
Karin van Nieuwkerk har vist at mange kvinnelige konvertitter opplever at islam gir dem større kontroll over egen identitet enn den kommersielle kroppskulturen de mener preger vestlige samfunn.
Dette perspektivet kommer også til uttrykk hos Ingrid, som forteller at hijaben har flyttet oppmerksomheten fra utseende til personlighet og handlinger.
Den største utfordringen er ikke å bli muslim
Forskningen viser at selve trosbekjennelsen sjelden er det vanskeligste. Den største utfordringen kommer etterpå.
Religionsforskeren Lorne Dawson ved University of Waterloo har beskrevet hvordan konvertitter ofte havner i en mellomposisjon. De må navigere mellom sitt tidligere sosiale miljø og et nytt religiøst fellesskap.
Resultatet kan være ensomhet, sosial isolasjon og identitetskonflikter. Flere studier viser at konvertitter ofte mister venner i den første tiden etter konverteringen.
Det samme skjedde med Ingrid, som forteller at hun brøt kontakten med mange venner og opplevde at enkelte trodde hun så ned på dem fordi hun hadde sluttet å drikke alkohol.
Kan man være norsk og muslim?
Dette spørsmålet står sentralt i moderne forskning om islam i Europa. Tidligere forskning beskrev ofte muslimsk identitet og europeisk identitet som motsetninger.
Nyere forskning peker i en annen retning.
Professor Jocelyne Cesari ved Georgetown University argumenterer for at europeiske muslimer i økende grad utvikler hybride identiteter hvor nasjonal tilhørighet og religiøs identitet eksisterer side om side.
Konvertitter er kanskje de tydeligste eksemplene på denne utviklingen. De utfordrer forestillingen om at islam er noe utenlandsk.
Når etnisk norske mennesker blir muslimer, blir det vanskeligere å opprettholde ideen om at islam kun tilhører innvandrerbefolkningen.
Det er nettopp dette Ingrid forsøker å formidle når hun sier:
– Jeg er kjempestolt av å være norsk. Og så er jeg også muslim. Det kommer i tillegg.
Et speil på det nye Norge
Det finnes ingen sikre tall på hvor mange som konverterer til islam i Norge hvert år. Likevel mener flere forskere at fenomenet har blitt mer synlig de siste årene.
Det skyldes ikke nødvendigvis at antallet konvertitter eksploderer, men at sosiale medier har gjort historiene mer synlige og tilgjengelige.
Konverteringer til islam utfordrer fortsatt etablerte forestillinger om religion, kultur og nasjonal identitet. Samtidig viser forskningen at de som konverterer sjelden opplever seg som kulturbrytende opprørere.
De beskriver seg oftere som mennesker som har funnet et livssyn som gir mening. I så måte handler ikke historien om Ingrid først og fremst om islam.
Den handler om hvordan unge mennesker i dagens Norge søker identitet, fellesskap og retning i en tid der stadig færre svar oppleves som selvfølgelige.
