– Hardere ordskifte om innvandring

Generalsekretær Mads H. Almaas forlater NOAS etter eget ønske for å bli stabssjef i Norsk Folkehjelp. 

– Jeg har fått drømmejobben i Norsk Folkehjelp. Det var der jeg begynte da jeg var 21 år, så nå vender jeg tilbake til «moderskipet».

– Vi var på knærne

Da Almaas tok over som generalsekretær våren 2024, var NOAS i en alvorlig økonomisk krise. Året før hadde organisasjonen mistet et statlig anbud den hadde hatt i rundt 20 år.

– Vi mistet masse ansatte og egenkapital, så vi var på knærne, sier han.

I statsbudsjettet for 2026 foreslo regjeringen store kutt i tilskuddsordningen for spesielle rettshjelpstiltak. Almaas sier NOAS ville gått konkurs dersom kuttene hadde blitt stående.

– Da hadde vi vært i skifteretten nå i juni.

Etter budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og SV ble kuttene reversert og posten styrket. Almaas sier han nå forlater en organisasjon som er kommet seg gjennom den mest kritiske perioden.

– Så det er ingen dramatikk i at du slutter?

– Jobben min har vært å trekke oss inn på tørt land igjen. Nå kan vi si at nei, vi fortsetter, sier han.

Mener IMDi tar feil

Samtidig har NOAS i år mistet støtten fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etter at direktoratet la om tilskuddsordningen for nasjonale ressurssentre. NOAS har klaget, og saken ligger nå hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

– IMDi mener vi ikke driver med integrering, men her mener vi de tar feil.

Han peker på at NOAS ikke bare driver rettshjelp, men også hjelper mennesker over tid med å forstå rettigheter, plikter og veien videre i Norge.

– Det er viktig for integreringen at du kan komme videre med livet ditt her, sier Almaas.

Han mener lange ventetider og usikkerhet svekker integreringen.

– Når de kommer til Norge, så er de aller fleste kjempemotivert for å integrere seg. Men hvis de må vente fire år på å få behandlet søknaden sin, da svekkes motivasjonen.

Han påpeker at det også er viktig for asylsøkere med avslag å forstå at de ikke får bli i Norge. Og viser til at NOAS realitetsorienterer 70 prosent av henvendelsene de får.

– Det er viktig at de kan fortsette livet sitt et annet sted, og ikke stå og spinne i det norske systemet. Så slik er vi jo med på å smøre hele asylsystemet, sier Almaas.

NOAS har nylig fått støtte fra Sparebankstiftelsen til et treårig informasjonsprogram for ukrainske flyktninger. Programmet skal blant annet gi informasjon på ukrainsk, styrke telefontjenesten og gjøre det mulig å reise rundt i landet med veiledning.

– Vi merker økt pågang, og forventer at denne kommer til å fortsette å øke fra ukrainere som lever i stor usikkerhet om fremtiden, sier Almaas.

– Ordskiftet har blitt hardere

Almaas mener debatten om asyl og innvandring har blitt betydelig hardere de siste par årene. Han reagerer særlig på at flyktninger og asylsøkere i større grad omtales som et problem.

Han mener politikere har et særlig ansvar for hvordan de omtaler mennesker.

– Et styringsparti som sitter med regjeringsmakten burde velge andre ord når de snakker om mennesker.

Som eksempel viser han til regjeringens budskap om at det skal være «slutt på passiviteten» i integreringspolitikken.

– Så hittil så har alle sittet og bare ventet på «skal ha, skal ha»? Det er jo ikke sant.

– Hvordan jobber dere med å påvirke ordskiftet?

– Vi prøver å komme til i media. Men det er vanskelig å trenge gjennom lydmuren med den fortellingen, sier Almaas.

– Det er ikke kaos

Almaas mener innvandringsdebatten ofte bygger på et feil bilde av situasjonen i Norge. Han viser til at antallet asylsøkere er lavt.

– Det kom 2600 til Norge i fjor. I år blir det kanskje 2000. Det er ikke kaos på Norges grenser.

Han avviser også bildet av at mange kommer ulovlig.

– Og det er ingen som sniker seg inn i Norge, sier han.

Almaas mener Norge ikke er førstevalget for de fleste som flykter. Han peker på at mange heller søker seg til land der de kan språket eller har nettverk.

– Sorry nordmenn, men det er andre land som er mye mer attraktive enn vårt.

Advarer mot å gi slipp på prinsippene

For Almaas handler NOAS’ arbeid også om noe større enn dagens innvandringsdebatt. Han advarer mot at Norge svekker sine menneskerettslige forpliktelser.

– Vi kan godt være strenge og stramme inn, men vi må ikke gi opp grunnprinsippet.

Almaas mener nordmenn lett glemmer at også vi kan få behov for beskyttelse.

Han trekker en parallell til egen familiehistorie. Under andre verdenskrig måtte hans onkel flykte til Sverige.

– Min onkel Per måtte flykte i 1942 fordi nazistene var etter ham. Det var over 50.000 nordmenn som måtte flykte fra Norge. Da var det ikke noen flyktningkonvensjon heller. Heldigvis holdt Sverige grensa åpen, sier han.

Almaas advarer mot at svekkede rettigheter ikke bare rammer dem som kommer hit nå.

– Hva om tre år, om fem år, er det en annen rettighet som vi syns er litt plagsom? At det koster for mye å opprettholde den rettigheten? Det er kjempefarlig, sier han.

For Almaas er NOAS derfor ikke bare en organisasjon for asylsøkere.

– Det er faktisk vår felles rettssikkerhet i Norge vi jobber for.