Hjem Nyheter EU-pakten skulle gi asylsolidaritet. Nå ventes under 1.000 faktiske overføringer

EU-pakten skulle gi asylsolidaritet. Nå ventes under 1.000 faktiske overføringer

migrant
Migranter reddet utenfor kysten av Sør-Spania. Spania er blant landene som regnes som utsatt for migrasjonspress i EUs nye asyl- og migrasjonssystem.
Foto: Pixaby
EUs nye migrasjons- og asylpakt trådte i kraft i juni 2026. Målet var et felles system der medlemslandene deler ansvaret for asylsøkere, men nye tall omtalt av Euronews viser at solidaritetsordningen i praksis kan bli langt svakere enn lovverket legger opp til.
EUs nye migrasjons- og asylpakt trådte i kraft i juni 2026. Målet var et felles system der medlemslandene deler ansvaret for asylsøkere, men nye tall omtalt av Euronews viser at solidaritetsordningen i praksis kan bli langt svakere enn lovverket legger opp til.

EU-kommisjonen omtaler migrasjons- og asylpakten som et nytt felles system for å håndtere migrasjon i EU. Pakten skal gi sterkere yttergrenser, raskere asylprosedyrer og en permanent solidaritetsmekanisme mellom medlemslandene.

Ifølge Kommisjonen skal ingen EU-land stå alene når de er under migrasjonspress. Landene kan bidra gjennom omplassering av asylsøkere, økonomiske bidrag, operativ støtte eller såkalte ansvarskompensasjoner.

Men en gjennomgang fra Euronews viser at den praktiske omplasseringen kan bli svært begrenset i 2026.

Langt under EUs egen minsteterskel

Euronews skriver at færre enn 9.000 asylsøkere ventes omfattet av omplasseringstiltak i år, selv om den årlige minsteterskelen i ordningen er satt til 30.000.

Enda færre vil faktisk bli fysisk flyttet fra ett EU-land til et annet. Ifølge Euronews kan tallet bli under 1.000 personer i 2026.

– Vi vil se svært få fly eller busser som frakter asylsøkere rundt i Europa, sier en diplomat til Euronews.

Årsaken er at medlemslandene kan bruke flere alternative former for solidaritet. I stedet for å ta imot asylsøkere kan de blant annet betale penger, bidra med utstyr eller bruke bilaterale avtaler som reduserer egne forpliktelser.

Frontlinjeland får mindre avlastning

Pakten skulle særlig avlaste land ved EUs yttergrenser, som Italia, Hellas, Spania, Malta og Kypros. Disse landene har lenge ment at dagens system legger for mye ansvar på landene der asylsøkere først ankommer.

Samtidig viderefører pakten hovedprinsippet om at asylsøkere som regel skal søke beskyttelse i første EU-land de kommer til. Kritikken er derfor at reformen kan styrke kontroll og retur mer enn faktisk byrdefordeling.

EU-kommisjonen framhever på sin side at pakten også inneholder rettssikkerhetsgarantier og felles standarder for mottak, asylbehandling og beskyttelse.