Foto: Pixaby
Mange norske bønder er avhengige av ekstra arbeidskraft når frukt, bær og grønnsaker skal høstes. Hvert år kommer derfor utenlandske sesongarbeidere til Norge for å jobbe i landbruket.
Nå vil Rødt skjerpe kontrollen med virksomheter som bruker sesongarbeidere. Partiet foreslår en statlig godkjenningsordning for gårdsbruk og virksomheter som benytter sesongarbeidskraft, skriver FriFagbevegelse.
Rødt vil også at boliger som stilles til rådighet for sesongarbeidere, skal godkjennes av Arbeidstilsynet før sesongstart. I tillegg vil partiet fjerne landbrukstilskudd og produksjonsstøtte fra gårdsbruk som tas for grov sosial dumping eller arbeidslivskriminalitet.
– Dette handler om mennesker som kommer til Norge for å jobbe, men som risikerer å bli grovt utnyttet.
Viser til dårlige boforhold og lønnstyveri
Bakgrunnen er flere saker om dårlige arbeids- og boforhold for sesongarbeidere i norsk landbruk. FriFagbevegelse viser blant annet til tidligere Aftenposten-avsløringer om bakmenn som tapper lønnen til sesongarbeidere, og arbeidere som bor i slitte campingvogner blant søppel og skrot.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener forholdene i deler av landbruket grenser mot menneskehandel og slavelignende forhold.
Hun sier til FriFagbevegelse at kontrollen må komme før sesongen starter, ikke bare etter at skaden har skjedd.
Bondelaget advarer mot mer byråkrati
Norges Bondelag sier til FriFagbevegelse at de ønsker å stoppe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i landbruket. Samtidig advarer leder Bjørn Gimming mot tiltak som rammer alle bønder som bruker sesongarbeidere.
Bondelaget mener tiltakene må treffe de useriøse aktørene, uten å skape mer papirarbeid og usikkerhet for seriøse bønder som er avhengige av sesongarbeidere for å få avlingen i hus.
Gimming sier at trygge boforhold er grunnleggende, men frykter at en forhåndsgodkjenning av alle boenheter kan bli en flaskehals.
Utsatt gruppe arbeidstakere
Utenlandske sesongarbeidere er ofte i en sårbar situasjon. Mange er avhengige av arbeidsgiveren både for jobb, inntekt og bolig. Det kan gjøre det vanskelig å si fra om brudd på regler om lønn, arbeidstid eller boforhold.
Saken reiser derfor større spørsmål om arbeidslivskriminalitet, migrantarbeideres rettigheter og hvilket ansvar staten har når offentlige tilskudd går til virksomheter som bruker utenlandsk arbeidskraft.
