
Foto: Skjermdump/Twitter
Alien Terrorist Removal Court ble opprettet av Kongressen i 1996, men har hittil ikke vært brukt i en konkret sak, ifølge AP.
Domstolen skal behandle saker der amerikanske myndigheter ønsker å deportere ikke-statsborgere som de mener faller inn under lovbestemmelser om terrorisme. Ordningen skiller seg fra vanlige immigrasjonsdomstoler ved at deler av saken kan føres hemmelig av hensyn til nasjonal sikkerhet.
Den nye begjæringen fra Justisdepartementet gjelder en person som ikke er navngitt offentlig. Saken er levert under segl, og sentrale detaljer om påstandene er ikke kjent.
– Saken viser hvordan deportasjonspolitikk, nasjonal sikkerhet og rettssikkerhet nå møtes i en lite prøvd del av amerikansk lovverk.
Dommer ber om mer grunnlag
Ifølge AP har sjefsdommer Joan Ericksen bedt Justisdepartementet utdype hvordan myndighetene knytter personens handlinger til lovbestemmelsene de viser til.
Det betyr at domstolen foreløpig ikke bare har godtatt regjeringens grunnlag. Myndighetene må legge fram mer informasjon før saken kan gå videre.
Siden store deler av prosessen er hemmelig, er det uklart hvilke bevis som er lagt fram, og hvor mye den berørte personen eller offentligheten får innsyn i.
Del av hardere deportasjonslinje
Saken kommer samtidig som Trump-administrasjonen har strammet inn deportasjonspolitikken og brukt mer aggressive juridiske virkemidler mot migranter og ikke-statsborgere.
AP peker på at administrasjonen også tidligere har forsøkt å bruke eldre og sjeldent anvendte lover i deportasjonssaker, blant annet Alien Enemies Act fra 1798 mot påståtte gjengtilknyttede venezuelanske migranter.
Den nye saken kan derfor bli et viktig juridisk testtilfelle for hvor langt amerikanske myndigheter kan gå når de begrunner deportasjon med nasjonal sikkerhet.
Rettssikkerhet under press
For menneskeretts- og migrasjonsmiljøer reiser saken spørsmål om innsyn, kontradiksjon og muligheten til å forsvare seg effektivt når bevis og påstander holdes hemmelige.
Samtidig hevder amerikanske myndigheter at enkelte saker krever særskilte prosedyrer fordi åpen behandling kan avsløre sensitiv informasjon.








