Foto: KI
Russisk-tilknyttede kontoer bidro til å spre fortellinger om at grensekryssingene til den spanske enklaven Ceuta var et planlagt «angrep» på Europa. Budskapene ble kombinert med islamofobiske og antisemittiske konspirasjonsteorier, ifølge en analyse fra det britiske kommunikasjons- og analyseselskapet 411.
Analysen, som er omtalt av The Guardian, anslår at kontoer med forbindelser til russiske militære miljøer nådde mer enn 500.000 mennesker i dagene etter grensekryssingene.
I løpet av seks timer 1. august skal fortellingene ha blitt gjengitt på sju språk og fått mer enn 720.000 visninger. Tallene bygger på 411s gjennomgang av rundt 4,5 millioner innlegg i sosiale medier.
Fremstilte migrasjonen som et angrep
Rundt 72.000 mennesker kom seg over grensen fra Marokko til Ceuta i løpet av få dager. Mer enn 80 mennesker omkom på begge sider av grensen, blant annet ved drukning og i trengsel. Nesten alle de overlevende migrantene hadde kort tid senere returnert til Marokko, ifølge nyhetsbyrået AP.
Mens situasjonen fremdeles var uoversiktlig, beskrev en rekke kontoer hendelsen som en samordnet offensiv. Enkelte hevdet at myndighetene medvirket, mens andre koblet grensekryssingene til forestillinger om en «islamsk invasjon» eller en jødisk sammensvergelse.
Analysen mener spredningen gikk langt raskere enn under en lignende hendelse i Ceuta i 2021. Den gang tok det lengre tid før høyreekstreme miljøer mobiliserte fysisk. Denne gangen møtte nasjonalister opp i Ceuta etter få dager, etter at kontoer hadde oppfordret dem til å «patruljere» butikker og boligområder.
Saman Nazari, forskningsleder i organisasjonen Alliance4Europe, mener mønsteret tyder på en etablert struktur for å utnytte slike kriser.
– Det virker som om det finnes et slags maskineri eller en struktur, sier Nazari til The Guardian.
Skiller mellom to typer kommunikasjon
411 skiller mellom kommunikasjonen blant personer som ønsket å komme seg til Ceuta, og den politiske fortolkningen som senere ble bygget rundt hendelsen.
I kommentarfeltene under virale videoer utvekslet potensielle migranter opplysninger om reiseruter, grensevakter og muligheter for å komme seg over grensen. Ifølge analysen kom denne kommunikasjonen i hovedsak fra små og anonyme kontoer, uten at forskerne fant én sentral aktør som organiserte den.
Dette samsvarer med APs intervjuer og undersøkelser. Nyhetsbyrået fant innlegg som hevdet at grensen var åpen, Facebook-brukere som fulgte kystvaktens bevegelser, og TikTok-videoer som viste mulige svømmeruter. AP kunne imidlertid ikke fastslå hvem som sto bak de opprinnelige påstandene. Flere av kontoene ble slettet etter hendelsen.
Den høyreekstreme reaksjonen beskrives derimot som langt mer systematisk forsterket.
Sporet budskap til russisk nettverk
Et av utgangspunktene skal ha vært Rybar, en stor Telegram-kanal som britiske myndigheter knytter til den russiske staten og landets etterretningstjenester. Innholdet ble deretter spredd videre av såkalte repetisjonskontoer, blant annet kontoer tilknyttet Pravda-nettverket.
Pravda-nettverket, også kjent som Portal Kombat, består av et stort antall nettsteder som etterligner ordinære nyhetssider og republiserer materiale fra russiske medier og Telegram-kanaler.
Britiske myndigheter sanksjonerte Rybar i desember 2025. Ifølge britiske myndigheter er selskapet delvis koordinert av den russiske presidentadministrasjonen, mottar penger fra det statlige selskapet Rostec og samarbeider med personer i russisk etterretning.
EU-kommisjonen opplyste 6. august at den hadde registrert russiske informasjons- og manipulasjonskanaler som forsøkte å påvirke reaksjonene på Ceuta-krisen. Kommisjonen undersøker aktiviteten som mulig utenlandsk informasjonsmanipulasjon.
– Det er maskineriet som er den virkelige bekymringen, mer enn denne ene krisen, heter det i 411s analyse.
Utrop har tidligere dokumentert at «invasjon»-begrepet også har nådd norsk omtale av Ceuta. Blant annet har iNyheter gjengitt utenlandske tekster som omtaler hendelsen som en «immigrant-invasjon» eller «migrantstorming».
Det er likevel ikke dokumentasjon på russisk påvirkning. Lik ordbruk kan oppstå uavhengig, bli hentet fra andre europeiske aktører eller spre seg gjennom ordinær deling.
Pravda-nettverket har samtidig en dokumentert tilstedeværelse i Norden. En undersøkelse fra det nordiske faktasjekksamarbeidet NORDIS viste at nettverkets innhold kunne dukke opp som kilder i norskspråklige svar fra søkemotorer og KI-tjenester. Det viser at infrastrukturen kan nå et norsk publikum, men beviser ikke at Ceuta-budskapene gjorde det.
Analysen er ikke offentliggjort i sin helhet
411 er et privat britisk kommunikasjons- og analyseselskap, ikke en offentlig forskningsinstitusjon. Selskapet opplyser selv at det ble etablert av personer fra den digitale valgkamporganisasjonen til det britiske arbeiderpartiet Labour, og at det arbeider for progressive organisasjoner.
The Guardian har publisert hovedfunn og sitater fra Ceuta-analysen, men lenker ikke til en fullstendig rapport med kontolister, språkfordeling og detaljert metode.
Funnene støttes likevel delvis av EU-kommisjonens observasjoner og av den dokumenterte tilknytningen mellom Rybar og russiske myndigheter.
