Foto: European Union
Det svenske regjeringspartiet Moderaterna går til valg på å innføre et hurtigspor til svensk statsborgerskap. Personer som vurderes som «særlig velintegrerte» eller har spesielle kvalifikasjoner, skal kunne få statsborgerskap etter fem år i landet.
Hovedregelen er i dag åtte års botid.
– Det kan for eksempel være personer som starter bedrift eller lærer språket svært raskt, sier migrasjonsminister Johan Forssell til Dagens Nyheter.
Han trekker også fram personer som har gjort en særlig verdifull innsats for Sverige, blant annet gjennom arbeid mot æresrelatert vold og undertrykking.
– Da er det rimelig at man skal kunne bli statsborger litt raskere enn andre, sier Forssell.
Foreløpig bare et valløfte
Forslaget er ikke ferdig utredet og er heller ikke vedtatt politikk for den svenske regjeringen. Det skal inn i Moderaternas valgprogram.
Forssell sier at kriteriene må utredes og forankres med blant andre den svenske sikkerhetstjenesten Säpo. Han understreker at partiet ikke vil lempe på sikkerhetskravene.
Moderaterna har foreløpig ikke forklart hvordan myndighetene skal måle hvor raskt en person har lært svensk, hva som skal regnes som en særlig verdifull samfunnsinnsats, eller hvem som skal foreta vurderingen.
Skjerpet reglene for to måneder siden
Utspillet kommer bare to måneder etter at Sverige innførte betydelig strengere regler for statsborgerskap.
Fra 6. juni ble hovedregelen for botid økt fra fem til åtte år. Samtidig ble det innført krav om selvforsørgelse, kunnskaper i svensk og om det svenske samfunnet, og et strengere krav om et «hederlig og velordnet levesett», ifølge den svenske regjeringen.
Flyktninger må som hovedregel ha bodd i Sverige i sju år. Statsløse har et krav på fem år, mens nordiske statsborgere omfattes av egne regler. Kravene er nedfelt i den svenske statsborgerloven.
Et eventuelt hurtigspor vil dermed redusere botidskravet med tre år for enkelte søkere.
Norge belønner allerede inntekt
Også i Norge finnes det en raskere vei til statsborgerskap for noen søkere. Hovedregelen er åtte års opphold i løpet av de siste elleve årene. For personer med tilstrekkelig inntekt reduseres kravet til seks av de siste ti årene.
Den norske ordningen bygger på et målbart inntektskrav og ikke på en skjønnsmessig vurdering av hvor godt integrert søkeren er. For søknader som vurderes etter skatteoppgjøret for 2025, må inntekten være minst 384.348 kroner, ifølge UDI.
Ordningen innebærer likevel at økonomisk deltakelse kan gi en raskere vei til statsborgerskap. Personer med lav inntekt, deltidsarbeid eller lange perioder med ulønnet omsorgsarbeid kan ha vanskeligere for å oppfylle inntektskravet.
Norsk debatt går mot strengere krav
Den norske statsborgerskapsdebatten har den siste tiden i hovedsak handlet om innstramminger. Fremskrittspartiet foreslo i 2026 blant annet ti års botid, språkkrav på B2-nivå, prøve i norske verdier, troskapsed og krav om selvforsørgelse de siste fem årene.
Høyre tok samtidig til orde for å vurdere et høyere språkkrav og en borgerkontrakt. Forslagene fra Frp ble ikke vedtatt av Stortinget.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng argumenterte for å beholde dagens B1-krav. Hun viste blant annet til forskning som tyder på at mange innvandrere med lav utdanning, fluktbakgrunn eller helseutfordringer sliter med å nå dette nivået, selv etter lang botid.
Det svenske forslaget bringer dermed en annen problemstilling inn i den nordiske debatten: Om statsborgerskap ikke bare skal bygge på botid og faste krav, men også på en vurdering av hvor raskt og på hvilken måte en person har blitt en del av samfunnet.
Spørsmålet Moderaterna ennå ikke har besvart, er hvem som skal definere den vellykkede integreringen – og hvilke bidrag som skal telle mest.
