Foto: Flickr.com
Fristen for å gi innspill til EU-kommisjonens initiativ «Prüm International» går ut fredag 7. august. Initiativet kan føre til et nytt EU-regelverk for politiets automatiserte søk og utveksling av biometriske og identitetsrelaterte opplysninger med land utenfor EU.
Kommisjonen begrunner planene med behovet for å bekjempe alvorlig og organisert kriminalitet på tvers av landegrensene. Samtidig skal konsekvensene for personvern og andre grunnleggende rettigheter utredes.
Det er foreløpig ikke lagt fram noe lovforslag. Ifølge Kommisjonens utredningsdokument er et eventuelt forslag planlagt i fjerde kvartal 2026.
Norge nevnes som mulig partner
Prüm-samarbeidet gjør det allerede mulig for politimyndigheter å foreta automatiserte søk i opplysninger fra andre deltakerland. Det opprinnelige samarbeidet omfatter DNA-profiler, fingeravtrykk og kjøretøyopplysninger. EUs Prüm II-regelverk åpner i tillegg for søk i ansiktsbilder og politiopplysninger.
Norge er ikke medlem av EU, men deltar i det eksisterende Prüm-samarbeidet gjennom en egen avtale med EU. Norske myndigheter har tidligere understreket at samarbeidet både gir nye muligheter i kriminalitetsbekjempelsen og stiller krav til personvern og informasjonssikkerhet.
I dokumentet om det nye initiativet nevner Kommisjonen Norge, Island, Sveits og Liechtenstein som Schengen-tilknyttede land. Også Storbritannia, landene på Vest-Balkan, Ukraina, Moldova og Canada trekkes fram som eksempler på samarbeidspartnere utenfor EU. Kommisjonen åpner dessuten for at andre mulige partnere kan bli aktuelle.
Dokumentet sier ikke at alle disse landene automatisk skal få tilgang. Det avklarer heller ikke om land utenfor EU skal kunne søke direkte i hverandres opplysninger, eller hvilke datakategorier den enkelte samarbeidspartner eventuelt skal få tilgang til.
Flere modeller vurderes
Kommisjonen vurderer flere alternativer. Ett er å samordne dagens bilaterale samarbeid gjennom felles veiledning og standarder. Et annet er å opprette et nytt EU-system, adskilt fra dagens Prüm-ordning, for automatisert utveksling med godkjente land utenfor EU.
Et tredje alternativ er et mer fleksibelt system bygget på Prüm, der land kan få tilgang til ulike typer opplysninger, og der graden av sentralisering kan variere. De to siste alternativene vil kreve både et nytt EU-regelverk og internasjonale avtaler med de aktuelle landene.
Det er dermed ikke vedtatt å utvide delingen av biometriske opplysninger. Innspillsrunden skal brukes i en konsekvensutredning før Kommisjonen bestemmer seg for om den vil fremme et forslag, og hvordan dette i så fall skal utformes.
Skal vurdere personvernet
EU-kommisjonen skriver at målet er å få felles standarder for personvern, informasjonssikkerhet og nasjonal kontroll over operative beslutninger. Den viser blant annet til formålsbegrensning og nasjonalt tilsyn som mulige sikkerhetsmekanismer.
Kommisjonen omtaler den forventede virkningen for personvern og privatliv som begrenset. Det er foreløpig Kommisjonens egen vurdering. Konsekvensutredningen skal også kartlegge risiko og mulige følger for grunnleggende rettigheter.
Flere sentrale spørsmål er fortsatt ubesvart: Hvilke land skal regnes som pålitelige samarbeidspartnere? Hvilke registre og persongrupper kan bli omfattet? Hvordan skal feiltreff og feilregistreringer oppdages og rettes? Og hva skjer dersom opplysninger blir brukt til andre formål enn de ble samlet inn for?
Må avklare hva Norge vil
Norges nåværende tilknytning betyr ikke at landet automatisk blir bundet av alle nye regler. Etter den eksisterende Prüm-avtalen skal Norge ta selvstendig stilling til endringer i samarbeidet. Dersom EU velger en helt ny ordning for land utenfor unionen, kan det også bli nødvendig med en ny avtale.
