Foto: Privat
Elyas Mohammed, bydelsfar i Moss, svarer i et Facebook-innlegg på Jan Bøhlers advarsel om kriminalitetsutviklingen blant unge voksne.
Bøhler satt på Stortinget for Oslo fra 2005 til 2021, først for Arbeiderpartiet og senere for Senterpartiet. Han har over flere år engasjert seg i spørsmål om gjengkriminalitet og ungdomskriminalitet.
I innlegget som Utrop tidligere har omtalt, peker Bøhler på at stadig flere av ungdommene som var aktive i kriminelle miljøer på slutten av 2010-tallet, nå har blitt myndige.
Bøhler: Gjengangerne har blitt voksne
Oslo-Politiet sin halvårsrapport viser at det i første halvår 2026 ble registrert 3200 anmeldelser med en identifisert mistenkt eller siktet i alderen 18–22 år. Det er elleve prosent flere enn i samme periode året før. Samtidig økte voldsanmeldelsene med 18 prosent.
Bøhler mener utviklingen kan forklares med at ungdommer som tidligere ble registrert som aktive gjengangere, nå har passert 18 år. Det er Bøhlers tolkning av tallene, ikke en konklusjon i politiets rapport.
Bøhler sa til Utrop at ungdommene lenge har møtt reaksjoner som ikke har virket tilstrekkelig avskrekkende. Etter fylte 18 år kan de i større grad dømmes til ubetinget fengsel. Han har tatt til orde for flere fengselsplasser spesielt tilrettelagt for unge voksne, slik at de ikke soner sammen med eldre og mer etablerte kriminelle.
– 18-årsdagen kan ikke være startpunktet
Mohammed avviser ikke Bøhlers beskrivelse av at enkelte ungdommer kan ha oppfattet reaksjonene fra rettssystemet som milde.
– Det kan godt stemme at ungdommen lenge har kunnet le av rettssystemets milde reaksjoner. Problemet med å gjøre 18-årsdagen til vendepunktet, er at vi da har brukt flere år på å ikke nå fram, skriver han.
Han mener forebyggingen må begynne lenge før ungdommene blir gjengangere i politiets statistikker.
Ifølge Mohammed forsøker politi, barnevern, skole og andre deler av hjelpeapparatet stadig å forbedre innsatsen. Likevel opplever han at tiltakene ofte ikke treffer ungdommenes faktiske behov.
Han peker særlig på at forebygging og inkludering starter for sent, og at informasjon og veiledning til ungdom og foreldre kan være mangelfull, utdatert eller formidlet på en måte som ikke når fram.
Rekrutteringen har flyttet seg inn på nettet
Mohammed mener også at mange voksne fortsatt har et foreldet bilde av hvordan rekruttering til kriminalitet foregår.
I populærkulturen blir rekruttereren gjerne fremstilt som en ung mann med boblejakke og dyr klokke, som oppsøker gutter i en skolegård eller utenfor en fritidsklubb.
I virkeligheten kan den første kontakten skje uten at foreldre, lærere eller andre voksne merker noe.
– Det skjer i nettspillene Roblox og Minecraft og i direktemeldinger på sosiale medier, skriver Mohammed.
Politiets egne råd bekrefter at kriminelle nettverk ofte tar den første kontakten i digitale miljøer, chatter og sosiale medier. Kontakten kan senere flyttes over til krypterte kommunikasjonsplattformer. Rekruttererne kan lokke med raske penger, status, spenning eller tilhørighet, før ungdommene blir bedt om å oppbevare narkotika, transportere gjenstander eller utføre voldelige oppdrag.
En ny rapport fra Kripos advarer om at barn kan bli trukket inn i blant annet volds- og trusseloppdrag, narkotikakriminalitet og cyberkriminalitet gjennom sine digitale liv. Politiet understreker samtidig at voksne må vise interesse for hva barn og unge gjør på nettet, og at plattformeierne må ta et større ansvar.
De samme ungdommene er fortsatt mest utsatt
Selv om rekrutteringsarenaene har endret seg, mener Mohammed at mange av risikofaktorene er de samme som tidligere.
Det handler ofte om ungdom som føler seg utenfor i sitt eget nærmiljø, har høyt skolefravær, mangler jobb eller meningsfulle fritidsaktiviteter og søker etter fellesskap, anerkjennelse eller raske penger.
Forskjellen er at kontakten med kriminelle aktører kan foregå på rommet hjemme, uten at foreldrene ser hvem ungdommen snakker med eller hvilke oppgaver de blir tilbudt.
– Foreldrene og de rundt ser det ikke, og vi andre oppdager det først når det har gått langt, skriver Mohammed.
Vil gjøre foreldrene tryggere på å be om hjelp
Mohammed etterlyser mer informasjon, veiledning og bevisstgjøring rettet mot foreldre.
Han mener noen foreldre venter for lenge med å be om hjelp fordi de er redde for hvilke konsekvenser det kan få å kontakte politiet eller barnevernet.
– Vi må gjøre dem trygge på at det ikke er farlig å ta kontakt med barnevernet eller politiet, og at det er bedre å være tidlig ute enn å vente til man står maktesløs overfor sitt eget barn, skriver han.
Bydelsfedrene, som Mohammed er en del av, skal nettopp fungere som brobyggere mellom familier, skoler, lokalsamfunn og offentlige tjenester. De frivillige fedrene får opplæring i blant annet foreldrerollen, skole–hjem-samarbeid, psykisk helse og offentlige tjenester. Forebyggingen må starte tidlig – og fortsette etter 18.
Mohammeds kritikk betyr ikke nødvendigvis at oppfølgingen skal stoppe når ungdommen blir myndig. Også han mener samfunnet må nå dem som allerede har blitt involvert i kriminalitet.
Sett under ett peker Bøhler og Mohammed dermed på ulike deler av det samme problemet: Bøhler etterlyser tettere oppfølging og tydeligere konsekvenser når ungdommene har fylt 18 år. Mohammed mener hovedinnsatsen må starte lenge før de kommer dit.
– Vi kan aldri flytte fokuset bort fra forebygging i tidlig alder. Brøkdelen som faller utenfor, er vårt felles ansvar, og da må vi inkludere framfor å beskylde og ekskludere, skriver Mohammed.
