Foto: Pixabay
Pierina Benavente disputerer ved Universitetet i Bergen 18. september med en avhandling om innvandreres helse og erfaringer under koronapandemien.
Forskningen viser at personer med innvandrerbakgrunn rapporterte dårligere psykisk helse og lavere livskvalitet enn personer uten innvandrerbakgrunn. Forskjellene kunne ikke fullt ut forklares av sosioøkonomiske forhold, ifølge Universitetet i Bergen.
Isolasjon og diskriminering ga ekstra belastning
De kvalitative delene av forskningen peker særlig på sosial isolasjon og diskriminering som belastninger under pandemien. Samtidig framsto tilgang til sosiale ytelser som en beskyttende faktor. Det tyder på at velferdsordningene kan ha hatt stor betydning for hvordan ulike grupper klarte seg gjennom krisen.
– Funnene viser at sosiale og strukturelle forhold hadde stor betydning for innvandreres psykiske helse under pandemien.
Forskningsarbeidet viser også at innvandrere rapporterte færre utfordringer med sosial distansering enn personer uten innvandrerbakgrunn, men flere problemer knyttet til karantenekrav.
Høy tillit – men store forskjeller mellom grupper
En av studiene i avhandlingen undersøkte også tillit til myndighetene og etterlevelse av smittevernråd. Flere innvandrergrupper rapporterte høy tillit til norske myndigheter og god etterlevelse av anbefalingene. Samtidig var det tydelige forskjeller mellom språkgruppene, både når det gjaldt tillit og hvilke informasjonskanaler folk foretrakk.
Dette utfordrer et forenklet bilde fra pandemidebatten, der oppmerksomheten ofte handlet om hvorvidt innvandrere fulgte smittevernreglene.
Forskningen peker i stedet mot at tilgang til riktig informasjon, arbeidsforhold, økonomisk trygghet og sosial situasjon kan ha vært minst like viktige.
Spørsmålet er hva Norge har lært
Den nye doktorgraden handler om pandemien, men funnene er også relevante for framtidige kriser. Et sentralt spørsmål er derfor hvor mye av denne kunnskapen som faktisk er omsatt i dagens beredskap.
Har norske helsemyndigheter nå faste planer for flerspråklig og kulturelt tilpasset krisekommunikasjon? Er risiko knyttet til trangboddhet, sosial isolasjon og usikre arbeidsforhold blitt bedre innarbeidet i beredskapsplanene? Og hvordan skal personer som står utenfor ordinære velferdsordninger beskyttes i en ny helsekrise?
Beredskap handler om mer enn informasjon
Pandemien viste at helseberedskap ikke bare handler om å sende ut riktige råd. For mange handlet det også om muligheten til å følge dem. Personer med ustabile jobber, små boliger eller svak tilgang til økonomiske sikkerhetsnett kunne ha langt mindre handlingsrom enn andre.
Benaventes forskning peker dermed mot en bredere forståelse av beredskap: informasjon må kombineres med sosiale og økonomiske tiltak dersom forskjeller i helse ikke skal forsterkes i neste krise.
