Foto: Claudio Castello
Hele 95 prosent av arbeidsinnsatsen som gikk med til å produsere industrivarene som ble brukt i Norge i 2022, ble utført i utlandet.
Det kommer fram i doktorarbeidet til Lukas Godé ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i følge forskning.no.
Mesteparten av arbeidsinnsatsen fant sted i asiatiske land.
Sju timer i utlandet for hver norske eksporttime
Godé forsker på hvordan arbeid fordeles mellom land, og hva denne fordelingen betyr for global rettferdighet.
Analysen viser en markant forskjell mellom hvor mye arbeid som kommer inn til Norge gjennom varer, og hvor mye norsk arbeid som går ut gjennom eksport.
– For hver time lønnet arbeid som inngår i norsk eksport, går det med mer enn sju timer arbeid i utlandet til å produsere varer som forbrukes i Norge.
Godé mener tallene viser hvor avhengige rike land kan være av arbeidsinnsats andre steder i verden, selv om arbeiderne aldri setter foten i landet der varene til slutt brukes.
Det gjelder særlig industrivarer.
Tallene betyr derimot ikke at 95 prosent av alle norske arbeidsplasser eller av alt norsk forbruk befinner seg i utlandet. Beregningen gjelder arbeidet som ligger bak industrivarene som ble brukt i Norge i 2022.
Arbeidet følger varene over grensene
Globaliserte leverandørkjeder gjør at en vare ofte passerer gjennom flere land før den når en norsk butikk eller forbruker. Råvarer kan hentes ut i ett land, komponenter produseres i et annet og varen settes sammen i et tredje.
Dermed kan store mengder arbeidskraft være bygget inn i produkter som importeres til Norge, uten at dette er synlig for forbrukeren.
Godés forskning retter oppmerksomheten mot nettopp denne delen av verdenshandelen: ikke bare hvor mange kroner som krysser grensene, men hvor mange arbeidstimer som ligger bak varene.
Ifølge NMBUs presentasjon viser analysen at rike land kan trekke på betydelig mer arbeid fra andre land enn de selv leverer tilbake gjennom eksport.
Mesteparten skjer i Asia
NMBU opplyser at størstedelen av den utenlandske arbeidsinnsatsen bak industrivarene som brukes i Norge, finnes i asiatiske land. Presentasjonen oppgir imidlertid ikke en detaljert fordeling mellom land, næringer eller grupper av arbeidstakere.
Det gjør det vanskelig å se ut fra de publiserte tallene hvor stor del av arbeidsinnsatsen som for eksempel ligger i tekstilproduksjon, elektronikk, maskiner eller andre industribransjer. En slik fordeling kan også være viktig for å forstå arbeidsvilkårene bak norske forsyningskjeder.
Arbeidstakere i globale leverandørkjeder kan ha svært ulike lønns- og arbeidsforhold, og mange land er samtidig avhengige av migrantarbeidere i eksportrettede næringer.
Reiser spørsmål om norske leverandørkjeder
Funnene er også relevante for diskusjonen om hvilket ansvar norske virksomheter har for forholdene hos leverandører i andre land.
Den norske åpenhetsloven stiller krav til større virksomheters arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egne virksomheter og leverandørkjeder.
Godés analyse sier ikke i seg selv noe om hvorvidt arbeidstakerne bak norske importvarer blir utnyttet eller har dårlige arbeidsforhold.Men tallene illustrerer hvor mye av arbeidsinnsatsen bak varer i Norge som foregår utenfor norsk arbeidsliv og norsk direkte regulering.
Handler også om kortere arbeidstid
Doktorarbeidet tar utgangspunkt i debatten om redusert arbeidstid i rike land.
Godé undersøker om mer fritid og mindre arbeid i høyinntektsland kan oppnås uten at en større del av arbeidsbelastningen samtidig skyves over på mennesker i andre land.
Han understreker at forskningen ikke er et argument mot internasjonal handel.Poenget er snarere at fordelingen av arbeid mellom land bør tas med når man diskuterer produktivitet, forbruk, bærekraft og global rettferdighet.
Godé forsvarte doktorgradsavhandlingen «Internasjonal fordeling av arbeid: Rettferdighet og betydninger for vekstfri utvikling» ved NMBU 19. august.
